3 days ago
12
Aserbajdsjan og Armenia har inngått en avtale som et første steg mot fred mellom de to landene.
Donald Trump tok imot Aserbajdsjans president (t.v.) og Armenias statsminister (t.h.) i Det hvite hus fredag ettermiddag. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTBArmenias statsminister Nikol Pasjinjan og Aserbajdsjans president Ilham Alijev er på besøk i Washington D.C. fredag.
USAs president Donald Trump hadde i forkant lovet en «fredssigneringsseremoni» i forbindelse med besøket.
Denne ble holdt i Det hvite hus fredag ettermiddag.
Historisk avtale
Både Trump og Alijev slo fast at avtalen er historisk, og førstnevnte sier de to landende har forpliktet seg til «evig fred».
– Armenia og Aserbajdsjan forplikter seg til å stoppe all kjemping for alltid, åpne handel, reise og diplomatiske relasjoner og respektere hverandres suverenitet og territorielle integritet, sa Trump.
Trump kunngjorde også at USA opphever restriksjoner mot Aserbajdsjans som ble innført for flere tiår siden.
Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTBTalsperson for Det hvite hus Anna Kelly sa på forhånd at Trump også skulle legge fram avtaler om energi, teknologi, økonomisk samarbeid, grensesikkerhet, infrastruktur og handel, med begge landene.
En langvarig konflikt
I en rask offensiv i 2023 siden tok Aserbajdsjan tilbake kontrollen over utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh, der flertallet av befolkningen var etniske armenere.
Innbyggerne i Nagorno-Karabakh har ønsket å få området anerkjent som en selvstendig stat, løsrevet fra Aserbajdsjan. I tillegg hadde de lokale armenerne i regionen lenge hatt kontroll i området, og egne væpnede militser.
Samtidig har de vært avhengige av nabolandet Armenia.
Det har ført til konflikt med Aserbajdsjan, som ikke ønsker at Nagorno-Karabakh skal bli en selvstendig stat.
De historiske partene i konflikten
- Aserbajdsjan – har folkeretten på sin side i spørsmålet om hvilket land området Nagorno-Karabakh tilhører.
- Lokale militser i Nagorno-Karabakh – er armenere som kjemper for at området skal bli en selvstendig stat og løsrevet fra Aserbajdsjan. (Militsene omtales også som "armenske separatister" siden grupper med mål om territoriell løsrivelse kalles separatister, og fordi det er den armenske identiteten som knytter separatistene sammen).
- Armenia – støtter de lokale militsgruppene i Nagorno-Karabakh.
- Tyrkia – støtter Aserbajdsjan. Har historisk nære bånd til Aserbajdsjan, og historisk konfliktfylt forhold til Armenia.
- Russland – støtter Armenia mest, men selger våpen til begge sider, og har tatt på seg en meklerrolle i konflikten.
Kilde: FN
Konflikten mellom de to tidligere sovjetrepublikkene i Kaukasus går mange tiår bakover, og de har utkjempet flere kriger knyttet til Nagorno-Karabakh.
Armenia var en nær alliert av utbryterrepublikken, som ikke var internasjonalt anerkjent.
English (US) ·