Asbjørn nekter å si hvor han går på tur – vil motvirke turboturismen

Hvor guide Asbjørn Eggebø Næss tar med lofotturistene på fjelltur får du nok aldri vite.

For å motvirke turboturismen har Næss gått for en litt uvanlig markedsføringsstrategi.

– Word of mouth, sier han.

– Vi bare snakker med mennesker, istedenfor at vi er digitale. Det er det, rett og slett.

Det store turistinnrykket i Lofoten har skapt både glede og hodebry i regionen.

Tidligere har NRK skrevet om turister som bruker hager som toalett, lokale som er lei turister på fjellsightseeing i helikopter og bonden Bjørn som satte opp strømgjerde for å holde besøkende unna.

– Tåler ikke store folkemengder

– For oss er det viktig at nok mennesker får vite om oss istedenfor at hele verden trenger å vite, sier Næss.

Han oppfordrer også gjestene til å legge fra seg telefonen når de ankommer Brakøya i Vesterålen, hvor han driver småskala overnatting og turguiding.

– Om noen av gjestene legger ut bilder på sosiale medier, så er det selvsagt supert. Men vi oppfordrer til å ikke legge turen ut på en treningsapp, eller skrive navnet på fjellet. Den urørte fjellsiden ligger neppe urørt lenge på den måten.

Denne måten å drive turisme på handler om respekt for omgivelsene og de menneskene som bor der, sier Næss.

– Mange steder har få parkeringsplasser, og stiene tåler ikke store folkemengder som bryr seg om det er tørt eller vått, legger han til.

Går sammen om Norge-fremstilling

Ifølge Destination Lofoten-direktør, Line Renate Samuelsen, er ansvarlig markedsføring en del av løsningen.

På initiativ fra Innovasjon Norge og Bærekraftsnettverket NDBR har nå 42 norske reiselivsaktører gått sammen for å bli enige om hvordan de skal fremstille Norge for turistene.

En av dem er Visit Lofoten.

– Det handler om å fokusere på verdier, og lokale verdier i reisemålet. Det er det som ligger i bunnen for hele kommunikasjonsløftet, som baserer seg på bærekraftige prinsipper.

Reiselivsaktørene forplikter seg til å følge ni prinsipper:

– Nå ligger det noen løfter der, som den enkelte bedrift kan signere. Da får de retningslinjer for hvordan man kan kommunisere på en god og ansvarlig måte, forklarer reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Aase Marthe Horrigmo.

Vil be de rette gjestene på fest

På det glade 90- og tidlig 2000-tallet skjøt næringen mer fra hofta for å tiltrekke seg flest mulig turister, sier Line Renate Samuelsen i Lofoten.

I dag jobbes det i større grad bevisst direkte mot visse målgrupper. Det gir mer kontroll på hvem som kommer, hvor lenge de blir og hva de gjør, forklarer Samuelsen.

– Nå er vi mer etter å be de rette folkene på fest, for å si det sånn. Du ber de gjestene som vi vet har det samme verdigrunnlaget som oss.

Reiser til flere destinasjoner

Markedssjef Rebecca Skoog i Visit Tromsø sier seg enig:

– Folk som ønsker å reise til Norge kommer gjerne ikke bare til én destinasjon, så det er viktig at vi alle jobber og trekker mot samme retning.

Det å skape en felles forventning er viktig for at turistene skal opptre forsvarlig i både i naturen og samfunnet, sier Helge Kjellevold, som er direktør i Lysefjorden Utvikling.

– Nå vil vi inngå i et nettverk der vi vil få mye mer innspill og en felles struktur på ting. Norge, som naturbasert reisemål, må samla sett fronte dette med bærekraftig opptreden.

Vil innlemme influensere

Likevel er det vanskelig å ha full oversikt over lofot-turismen, sier Destination Lofoten-direktøren.

– Vi har mange rundt oss som driver markedsføring uten at vi har bedt om det.

På sikt ønsker de å innlemme influensere inn i kommunikasjonssamarbeidet.

– Det er for å se hvordan de kan formidle, og hvilke verdier de løfter frem i sin kommunikasjon på sine kanaler. Det å prøve å sette det i system. Det å være sitt ansvar bevisst.

Lokalt forankra markedsføring

Forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sigrid Engen, applauderer tiltaket.

Hun har jobbet mye med bærekraftig reiseliv, blant annet i Lofoten og Tromsø.

– Det er viktig å tenke markedsføring, men også hva vi ikke skal markedsføre. Særlig for lokalsamfunn og naturområder som er særlig sårbare.

Hun er spent på hvordan dette gjennomføres i praksis.

– Sånne generelle prinsipper må jo oversettes. Slik at de gir mening lokalt. Da er det viktig at det er lokalt forankra. Sånn at lokalbefolkninga også får bidra til å si hvor vi vil ha turister og hvor vi ikke vil ha turister.

– Det er jo ikke sånn at lokalbefolkning ikke ønsker turister, men det er nettopp den veksttankegangen. Det må gå an å få til en reiselivsnæring som ikke nødvendigvis trenger å vokse i det uendelige. For sånn oppleves det nå, understreker hun.