Arne Bye om snikfilmingen: – Jeg ble aldri fornøyd

Den nå suspenderte fastlegen forteller i retten at snikfilmingen økte i omfang etter at det kom inn en klage på ham i 2017. 

– Det vekket til live følelsen av at man ikke er i stand til å forsvare seg på en ordentlig måte. Jeg begynte å dokumentere med film, riktignok noen måneder før denne saken i 2017, men etter 2017 økte det bare på, sier han.

Bye er tiltalt for å ha voldtatt 87 kvinner mellom 2004 og 2022. Totalt er det 94 kvinner i saken. Han har erkjent tre voldtekter og 36 tilfeller av misbruk av stillingen sin. 

TILTALT: Arne Bye (55) har begynt sin forklaring i den 16 uker lange overgrepsrettssaken. Foto: Øystein Lie

Det er beslaglagt 47.000 videofiler og over 387.000 bilder i saken. Bye hevder dette var noe han gjorde for å beskytte seg mot pasientklager. 

– Ble en form for angst

Legen hevder han ikke har sett på videoene, med mindre han har hatt behov for å notere seg datoer. Han har ikke notert navn og alder, sier han. 

Han erkjenner at filmingen etter hvert tok helt overhånd. 

– Jeg ble aldri fornøyd. Det ble flere og flere kameraer, sier Bye. 

– Hvis ikke jeg gjorde det her, så ble jeg helt urolig i kroppen. Det var en form for angst. Trangen til å ta video tok overhånd, fortsetter han. 

På et tidspunkt kunne han ha mellom ti og 13 skjulte kameraer på kontoret samtidig. 

– Du blir etter hvert fryktelig sliten av å ha det. Jeg synes det var en lettelse da politiet tok over videoene. 

BESLAG: Politiet har beslaglagt en stor mengde opptaksutstyr og databærende enheter i saken. Foto: Politiet

Han sier også at han ikke synes det er vanskelig å se for seg de fornærmedes reaksjoner når de har skjønt at han har filmet dem. 

– Det er ingen tvil om at jeg gikk over streken da jeg begynte å filme. Det var uetisk. Det er udiskutabelt.

Kritiserer politiet og pressen

Når Bye fortsetter sin forklaring torsdag morgen, har han fortsatt ikke fått noen spørsmål fra partene i saken. Han har kun forklart seg fritt, med utgangspunkt i sin egen disposisjon. 

Et av punktene i disposisjonen handler om Byes tanker om politiet og pressen. 

KOMMUNEHUSET: Bye har hatt legekontor i kommunehuset på Frosta siden 1996. Foto: Frank Lervik / TV 2

– Her i salen så kan en vel trygt si at pressen kan ha preg av å være påtalemyndighetens viktigste allierte. Påtalemyndigheten har en viktig støttespiller der. 

Han mener også at politiet delte altfor mye informasjon fra etterforskningen med Frosta kommune. Han er også svært kritisk til kommunen, som var arbeidsgiveren hans gjennom 30 år. 

– Når du ser kommuneledelsen i offisielle søknader om økonomisk støtte til staten begynner å assosiere deg med doktor Josef Mengele, så er det ugreit, sier Bye. 

Han sikter til at kommunedirektøren i Frosta søkte om 27 millioner kroner i krisemidler i forbindelse med overgrepssaken som har rystet bygda. 

– Det være seg presse, kommune, politi og tidligere kollegaer. Alle har bidratt til en massiv forhåndsdømming. Det er greit nok at forhåndsdømmingen er belastende for meg, men det er indirekte med på å gjøre de fornærmedes opplevelser verre også.