Årets lakseforvaltning i sørlandselvene må drøftes!

Vi er begge ivrige fiskere, og har begge gjennom lange yrkeskarrierer forholdt oss til forvaltning av dyreliv, over og under vann.

Da 33 lakseelver i Sør-Norge ble stengt for fiske kort tid etter sesongstart 1. juni grunnet svakt innsig til elvene, både forsto og aksepterte vi dette. Men da Miljødirektoratet åpnet for laksefisket 11. juli, var det med et regelverk som vi fant svakt faglig underbygget, og ikke i tråd med verdigrunnlaget norsk sportsfisketradisjon er bygd på. All fanget laks over 65 cm, dvs. over ca. 2,5 kilo, skulle slippes ut igjen. Det var nå kun lov å fiske med kroker uten mothaker, eller der mothakene var klemt inn med tang.

I etterkant har vi også registrert at påleggene om utslipp i stor grad ble misligholdt. Myndigheter skal være varsomme med pålegg som verken blir forstått eller respektert av brukerne! Når myndighetene her styrer fiskerne til å praktisere fiske etter «fang og slipp»-prinsippet, mener vi det bryter med basis for norsk fisketradisjon. Forskning har vist oss at fisk har følelsesliv og opplever smerte slik vi og øvrige virveldyr gjør. Vi skal derfor ha ydmykhet i vår høsting, og etter vårt syn er det derfor etisk feil å «leke med maten».

Mattilsynet har uttalt seg skeptisk til aktiv bruk av «fang og slipp»-prinsippet, og vi refererer til uttalelse i Dagens Næringsliv:

«– Å bli fisket er en stor belastning for fisken. Den blir påført smerte, frykt og stress, siden det for fisken er en kamp for livet, skriver Nina Brogeland Laache, seksjonssjef for seksjon dyrevelferd i Mattilsynet, i en epost til DN… Dette påvirker dermed fiskens velferd negativt. Den kan også få alvorlige skader, og dersom fisken ikke avlives raskt, blir den utsatt for ytterligere belastninger, understreker hun… – Vi mener at rendyrket fang og slipp, der målet kun er å oppleve gleden og spenningen ved å fiske for så å slippe fisken ut igjen, er etisk betenkelig. Aktiviteten kan dessuten innebære brudd på dyrevelferdsloven. Siden formålet med aktiviteten ikke er å skaffe mat, men bare å oppleve fisking, skal det mindre til for at belastningene for fisken regnes som «unødige» og dermed ulovlige etter dyrevelferdsloven, legger hun til.»

Både Tyskland (2002) og Sveits (2009) har innført forbud mot «fang og slipp» i sin lovgivning. Begrunnelsen for dette er at en slik praksis blir betraktet som inhuman. Ingen skal kunne påføre dyr unødig lidelse, smerte eller skade – og intendert «fang og slipp»-fiske er eksplisitt forbudt.

Forskning viser økt dødelighet etter utsetting når vanntemperaturen når opp i 18 til 20 grader Celsius og høyere. Årsaken er vesentlig reduksjon i tilgjengelig oksygen for fisken. Dersom den i tillegg til normal aktivitet, også må kjempe for livet med alle krefter, vil oksygentilgangen etter kort tid bli for lav, og fisken kan få dødelige seneffekter. Slike temperaturer er ikke uvanlig sommerstid i våre elver med lavereliggende nedbørfelt. Det gjelder eksempelvis i Tovdalselva, som vi kjenner best. Stor laks må det gjerne jobbes lenge og hardt med før landing, og vi forventer at disse da vil være mer utsatt enn mindre fisk. Dette er etter vårt syn svært dårlig dyrevelferd som pålegges fiskerne å praktisere.

I 2013 ble det vedtatt en kvalitetsnorm for villaks. Intensjonen med kvalitetsnormen er at den skal bidra til å ta vare på villaksbestandene slik at artsmangfoldet sikres og det produseres et høstbart overskudd. Gytebestandsmål ble med normen satt for det enkelte vassdrag og er et veldig viktig verktøy i villaksforvaltningen. Vi vet at gytebestandsmålene i eksempelvis Tovdalselva, med kameraovervåking ved Boenfossen, ble nådd nokså tidlig i årets fiskesesong.

Etter forsuringen av våre sørlige vassdrag forsvant laksen, og sammen med rettighetshaver og lokale fiskerforeninger har miljømyndighetene gjort en kjempejobb for å få laksen tilbake. Ikke bare som sportsfiskeressurs, men den rødlisteførte atlantiske laksen er det faktisk Norge som bærer det største ansvaret for å bevare fra truende utryddelse. Da laksen kom tilbake til våre sørlige vassdrag etter en stor fellesdugnad, var det et viktig mål at dette fisket skulle gjøres allment tilgjengelig og samfunnsmessig akseptert. Vi synes det er stor stas, og skryter villig vekk av et praktisert folkelig laksefiske. Men dette kommer ikke av seg sjøl. Dersom det fortsatt legges opp til en fang og slipp-praksis, frykter vi for konsekvensene av dette i form av mindre fiskeinteresse og svekket omdømme. Begrensninger i fisket har vi allerede i kvoter, og stopp i fisket kan innføres hvis det er frykt for at for lite gytefisk kommer opp i elvene. Dette tror vi er virkemidler som blir forstått og respektert.

Før kommende laksefiskesesong ber vi om at Miljødirektoratet og våre regionale miljømyndigheter går i tenkeboksen og kommer med godt begrunnede forslag og regler, som både har forståelse hos fiskerne og den øvrige befolkningen!