Arbeidet mot vold og seksuelle overgrep har nesten stoppet opp

Se alle signaturene nederst i kronikken.

Når Stortinget samles denne høsten, må prioriteringer tydeliggjøres, planer gjennomføres og penger tilføres arbeidet.

Vi som skriver dette, har jobbet med vold og overgrep i en årrekke. Forskning viser at mange unge utsettes for vold. Hver tiende ungdom har opplevd fysisk vold og hver femte psykisk vold fra foreldrene. En av fire ungdommer har vært utsatt for seksuell vold fra andre. Hver femte kvinne er voldtatt, halvparten før 18 år. Vold i parforhold er også vanlig. Konsekvensene er store. Likevel skjer det lite.

Mens rapport etter rapport slås i bordet, går arbeidet i sneglefart. Selv om vi vet at det står om liv, og at barn rammes spesielt hardt.

Når Stortinget samles denne høsten, har vi tre krav:

1. Regjeringen, Stortinget og alle relevante etater må sende tydelige signaler om at vold og overgrep er alvorlige problemer som må prioriteres.

Oppklaringen av saker om familievold og overgrep er lav, og mange saker henlegges: Mange spør om det i det hele tatt er verdt å anmelde. For de yngste barna har det vært en alvorlig nedgang i tilrettelagte avhør, selv om det er dem som er mest utsatt for den mest alvorlige volden.

Barnehusene har ofte ikke medisinsk personell tilgjengelig. Voldsspesifikke behandlingstiltak som kan stoppe vold og forebygge konsekvensene av den, er begrenset og mange steder faktisk lagt ned. Barn under 14 år får ikke nødvendigvis god nok oppfølging etter voldtekt. Det er heller ikke god nok beskyttelse mot nettovergrep. De som trenger krisesentre får ikke alltid reisekostnadene dekket, og nye regler for voldserstatning begrenser hvem som kan få erstatning.

2. Partiene må lage en konkret finansieringsplan som gjennomfører vedtakene for å beskytte barn mot vold og overgrep så raskt som mulig. Det forebyggende arbeidet må også styrkes.

Vi advarte i våres da barneloven ble vedtatt: Barn tvinges til samvær til tross for opplevelser av vold og overgrep, selv om de lever med alarm eller på hemmelig adresse. Det er gjort viktige vedtak for å beskytte disse barna, men hvor lang tid skal det ta å gjennomføre dem?

Regjeringens egen oversikt viser at det tar altfor lang tid å få gjennomført tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som ble vedtatt våren 2024.

3. Alle relevante utdanninger må gi studentene kunnskap og kompetanse om vold og overgrep. Studenter sier de ikke har nok kunnskap og handlingskompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte. Likevel ble det foreslått at sykepleier-studenter ikke skal lære å snakke med barn om vold og overgrep. Dette kan også skje i lærerutdanningen.

I rapporten «Svikt og svik» fant Barnevoldsutvalget ut at det ikke var det offentlige som oppdaget vold og overgrep i sakene de så på. Sakene omfattet 57 barn, hvorav sju døde. Sakene var også preget av at barna ikke var blitt snakket med, eller de hadde ikke fått snakke trygt og fritt, slik FNs barnekonvensjon krever. Meldeplikten ble mange ganger ikke overholdt.

Vi krever nå en felles front fra alle partier på Stortinget.

De kan når de vil, noe arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet er et eksempel på. Vi er glade for at alle partier er opptatt av å bekjempe ungdomskriminalitet, men spør også: Hvorfor fokuserer politikerne kun på kriminalitet fra barn og unge? Hva med kriminalitet mot barn?

I 2024 var nesten 2 000 barn under 10 år ofre for mishandling i nære relasjoner, nesten halvparten var under fem år. Hvorfor får de ikke mer oppmerksomhet? Er ikke politikerne klar over at barna som nå skaper frykt, i stor grad selv ble utsatt for overgrep og vold tidligere, og sviktet av systemene? Volden er en gjennomgående faktor i disse barnas liv. I Riksadvokatens rundskriv ble faktisk ordet "barn" nevnt kun i sammenheng med kriminalitet fra unge. Dette til tross for barns risiko og vold i nære relasjoners høye kostnad - svimlende 92,7 milliarder kroner (2020).

En fireårsperiode kan være kort for en politiker, men lang som et liv for et barn. Og når politikere ikke handler, går liv tapt og barndom forsvinner. Dette haster!

Signert av: Stine Sofies Stiftelse, Redd Barna, Norsk psykologforening, Krisesentersekretariatet, ATV, Norske kvinners sanitetsforening, NOK Norge, Barneadvokatene, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Hjelp meg stoppe volden, Rådet for psykisk helse, Foreningen mot psykisk vold, Aldri Alene, Utsatt mann, Dixi Ressurssenter, MiRA-Senteret, Ole Henrik Augestad, leder i Voldtektsutvalget, Ann-Kristin Olsen, leder av Barnevoldsutvalget, Ståle Luther, mangeårig politi og barnehusleder, Kristin Hammervik, leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg, Gunhild Vehusheia, bistandsadvokat, Ingunn Alvik, bistandsadvokat.