Arbeiderpartiets distriktsprofil fallerer

Nominasjonskomiteen i Agder AP har foreslått en valgliste til neste års Stortingsvalg; av 12 representanter er nesten halvparten fra én by - Kristiansand. Selv mulige varaplasser okkuperes av politikere fra bynære områder. Distriktenes representanter glimrer med sitt fravær i øverste del av listen – de får trøsteplassene lengre ned i den tro at dette kanskje kan skaffe partiet noen stemmer fra småkommunene i periferien. Det lukter sentralisering lang vei.

Takket være AP sin historiske innsats nettopp for distriktene har vi flere steder en levende landsbygd i dag, men dagens AP tar stadig dårligere vare på arven fra sine forgjengere og dette får uheldige konsekvenser. Hvordan kan distriktene stole på at deres interesser blir ivaretatt når de ikke engang er til stede på partiets prioriterte liste? Hvis nemlig ikke AP prioriterer distriktene i praktisk politikk – hvem skal gjøre det da? Et skadeskutt SP eller et lite SV/MDG? Neppe.

Det som da skjer er at befolkningen i distriktskommuner flytter inn til byene . Ifølge tall fra SSB skjer dette i et raskt tempo. Utviklingen i utkantene de siste få år er svært bekymringsfull. Det legges ned flere tusen gårdsbruk, kraftig reduksjon av jordbruksareal, flere hundre skoler er forsvunnet, færre sykehus med akuttfunksjon. Denne trenden har Agder også merket.

I en sånn tid burde man ikke ha sentralisering i fokus, men det motsatte. Det er derfor merkelig at Agder Arbeiderparti ikke ønsker å prioritere flinke politikere fra utkantene i Agder - der det både er småbyer og bygder å ta av.

Hvordan kan AP bli trodd på sitt slagord –«By og land, hand i hand» når de ikke lar utkantene bli nominert lengre opp på en stortingsliste ? Uten stemmer inn mot viktige sentrale verv vil utkantene få redusert medbestemmelse . Da blir det bypolitikere som skal fremme synspunkter fra distriktene. Er det slik AP vil vinne valget?