Anonym retting gagner ikke oss elever

I fjor presset Høyre-koalisjonen gjennom et vedtak om en tre års prøveperiode av ordningen, men den massive kritikken fra lærere og fagpersoner har ført til omkamp. Debatten har i stor grad foregått uten at vi elever har blitt spurt om hva vi mener, selv om Høyres hovedargument er at «elevene vil ha det». Spørsmålet er om det stemmer. Vet vi elever hva ordningen går ut på, og gagner anonym retting oss i praksis?

Høyres argument bygger på en antakelse om at det er elever som streber etter anonym retting. Realiteten er at det er få som har hørt om ordningen, enda færre som vet hvordan den fungerer og hva de eventuelle konsekvensene vil bli. Tanken om at vi elever fortjener en rettferdig vurdering uavhengig av hvem vi er, stiller vi alle oss bak. Men hvis anonym retting fører til flere og større prøver, svekket relasjon til læreren, dårligere oppfølging og økt ressursbruk som ikke kommer oss elever til gode, vil vi da få bedre mulighet til å vise hva vi kan og vurderes rettferdig?

Anonym retting forutsetter at vi elever må ha flere prøver og større vurderinger. Dette strider mot læreplanen som sier at elever skal vurderes kontinuerlig og med ulike metoder. Flere store prøver er ikke noe vi etterspør, tvert imot noe vi mener vi har nok av allerede. En prøve tester ikke nødvendigvis alt det du kan, men det du rekker å få vist på kort tid. Skal vi sikre bedre og mer rettferdig vurdering trenger vi varierte vurderinger tilpasset oss elever.

Praksisen svekker mulighet for lærere til å gi tilbakemeldinger som fremmer læring og utvikling. Når vurderingen skjer anonymt, blir tilbakemeldingen nøytral og objektiv. Man kan dermed ikke ta høyde for vår progresjon eller våre behov. Noen trenger oppmuntrende råd, andre trenger konstruktiv kritikk. Denne fleksibiliteten forsvinner. Tilliten og relasjon mellom lærer og elev vil svekkes hvis ikke læreren kjenner elevers utfordringer og behov.

Ved innføring av anonym retting må skolen bruke større ressurser på å gjennomføre vurdering på en mer komplisert måte. Det finnes ingen plan for hvordan ordningen skal fungere i praksis. Mange er redde for at det vil sørge for merarbeid for allerede hardtarbeidende lærere og at tiden deres vil brukes mer på å rette prøver, enn å følge opp oss elever. Tidligere forsøk med anonym retting har heller ikke gitt vesentlige resultater. Å prøve på nytt virker derfor lite overbevisende.

Resultatet av anonym retting kan skape større avstand mellom lærer og elev, svekket relasjon og dårligere oppfølging for elever. Vi elever vil ikke ha mer stress, flere prøver og mindre individuell oppfølging. Det vil denne ordningen bidra til. Vi må sørge for at ressursene i skolen brukes på en fornuftig måte, der vi legger til rette for at vi elever kan vise det vi kan på varierte måter og at lærerene har tillit og mulighet til å tilrettelegge undervisning og vurderinger på en måte som gagner oss.