«Anna» ble lettet da samboeren fikk omvendt voldsalarm: – Ansvaret sitter der det skal sitte

«Anna» forteller at det begynte i det små, med frekke og spydige kommentarer.

Så ble volden mer fysisk og seksuell. Da hun ble gravid, truet kjæresten med vold mot det ufødte barnet, viser dommen som NRK har lest.

– Til slutt blir du blind. Du går bare på eggeskall og bøyer deg for å holde husfreden, sier «Anna» til NRK.

Etter flere alvorlige hendelser bestemte hun seg for å gå ut av forholdet. For noen år siden ble hennes tidligere samboer dømt til forvaring for vold. Han fikk også kontaktforbud med omvendt voldsalarm.

Anna er ikke hennes ekte navn. NRK har gitt kvinnen et fiktivt navn for å anonymisere henne.

– Slapp å se meg over skulderen

Samboeren ble idømt voldsalarm før lovendringen som kom for et halvt år siden. Den gangen var ikke omvendt voldsalarm så vanlig. Cirka 20 personer fikk omvendt voldsalarm årlig, ifølge Justisdepartementet.

– Jeg ble kjempelettet. Da slapp jeg å se meg over skulderen hele tiden. Jeg følte at jeg vant, sier hun.

Etter lovendringen i april skulle det bli enklere og raskere å gi voldsutøvere en fotlenke med GPS-sender.

Siden har minst 102 personer blitt idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll, viser tall fra Politidirektoratet.

Det er nesten like mange som har fått omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført for rundt ti år siden.

– Lovendringen kom altfor sent. Den kunne reddet liv, sier hun.

Kan ta på fotlenken før dom

En omvendt voldsalarm er en fotlenke som sitter på døgnet rundt. Den har bestemte områder som personen ikke kan besøke.

– Hvis personen beveger seg inn i et sånt område, så vil det gå en alarm hos politiets operasjonssentral, som kan iverksette tiltak, sier Hans Christian Dragvoll i Øst politidistrikt.

Han er også nasjonal fagforvalter for omvendt voldsalarm.

Før lovendringen måtte fotlenken idømmes i en rettssak.

Nå kan politiet pålegge noen en fotlenke uten dom.

– Før kunne det ta opptil to år før man fikk satt på denne fotlenken. Nå kan politiet iverksette den hurtig og umiddelbart, før retten har vurdert saken, sier Dragvoll.

En domstol skal fortsatt gjøre en vurdering av avgjørelsen i etterkant.

Endret loven etter flere drap

Justisminister Emilie Mehl (Sp) mener at omvendt voldsalarm er viktig for samfunnet.

– Vi skal unngå at de som utsettes for vold og trusler, får en unødvendig stor byrde. Derfor er jeg glad for at man ser en endring i praksis, sier hun.

Lovendringen skulle tre i kraft i sommer, men ble fremskyndet etter en rekke drap i vinter.

I januar ble tobarnsmoren Tina Milena Solberg (33) drept i Øygarden. Hennes tidligere samboer har erkjent straffskyld i drapssaken.

Mannen var ilagt besøksforbud og kvinnen hadde en mobil voldsalarm da hun ble drept. Den hadde ikke strøm, og ble ikke utløst under drapet.

– Ansvaret sitter der det skal sitte

Før mannen ble dømt, hadde «Anna» mobil voldsalarm.

– Før, hvis det kom en bil, måtte jeg alltid gå og se. Men i dag har jeg ikke den bevisstheten hele tiden. Jeg har mer ro på at politiet skal være der, sier hun.

Den mobile voldsalarmen tok hun med seg overalt. Hun måtte selv sørge for at det var strøm og dekning på den. Det hendte at hun var redd, men ikke turte å trykke på voldsalarmen.

For henne var ikke det en trygghet.

– Om jeg varslet, kunne han straffe meg i ettertid. Med omvendt voldsalarm har han seg selv å takke om han bryter sonen. Nå sitter ansvaret der det skal sitte.

Bor på hemmelig adresse

«Anna» lever nå på hemmelig adresse. Hun er fortsatt redd for at hennes tidligere samboer skal finne henne og gjøre henne noe.

Selv om mannen ble dømt til fengsel i flere år, fikk han bare omvendt voldsalarm i ett år.

– Jeg frykter for den dagen han kommer ut. For omvendt voldsalarm, den går over en gang, sier hun.

Omvendt voldsalarm fungerer ikke optimalt, mener hun.

– Hva må gjøres?

– Voldsutøvere må få omvendt voldsalarm over lengre tid. Og det må ikke være rom for gjentatte brudd. Da må de tas, sier hun.