Alle venter på Røse

KrF er kastet ut i et ledervakuum. Det oppstod over natten, men kan trekke ut i tid.

To av de tre landsmøtet valgte til å lede partiet er nå sykmeldt. Partiet fremstår heller ikke friskt.

Ett år før stortingsvalget vil det kunne ta flere uker før KrF får landet hvem som vil ta på seg den utakknemlige jobben med å lede et parti i vedvarende krise.

Partiet er ikke ferdig med strategiarbeidet før valgkampen. Det er ett år før valget og en ledelse er langt fra på plass. Alt er en løpende kamp mot sperregrensen.

Mandag 16. september vil partiets landsstyre trolig samle seg om å innkalle til ekstraordinært landsmøte siste helgen i januar for å velge en ny partiledelse.

Valgkomiteen vil først helt i starten av januar gi sin anbefaling til landsmøtet.

Det betyr at det kan gå helt til starten av desember før de aktuelle leder- og nestleder-kandidatene er nødt til å gi et endelig svar til valgkomiteen.

Ingen levende diskusjon

Over to uker etter at Olaug Bollestad trakk seg som partileder har ingen åpen sagt seg villige til å overta.

Tvert imot har to aktuelle kandidater blankt avvist det, både fungerende leder Dag Inge Ulstein og tidligere partileder Kjell Ingolf Ropstad sier de er uaktuelle som lederkandidater.

Partiet må enten velge en langsiktig leder som vil stå i rollen i flere år fremover, eller en mer kortsiktig nødløsning og en overgangsfigur frem mot landsmøtet våren 2027.

Det normale ville vært at det akkurat nå var en levende diskusjon om både politikk og personlig egnethet.

I KrF er det stille i påvente av at noen skal rekke opp hånden og avsløre et engasjement for lederrollen og en tro på prosjektet videre.

Hele prosessen er på vent frem til Ida Lindtveit Røse gir en avklaring.

Hun kan utsette sin beslutning helt til desember. Da må mange andre prosesser og beslutninger vente like lenge.

Nå sykmeldte Røse er i flere presseoppslag sitert på at hun og familien står i en dyp krise.

Det påvirker hva beslutningen blir og når den tas.

Dette er nøkkelpersonene i KrFs vei videre:

Operasjon Arveprinsessen: Røse

Ida Lindtveit Røse har lenge blitt sett på som arvtageren av partiet.

Mange ser på henne som en som vil klare å bygge bro mellom mer verdikonservative og liberale stemmer i partiet.

Røse vil ha en klar og tydelig forankring, men samtidig kunne bredde ut partiets appell og kunne være personifiseringen av den familiepolitikken partiet står for.

Mange håper hun kan være personifiseringen av en tydelig politisk og verdimessig forankring som kan gi samme oppsving som Kristdemokratene i Sverige har hatt under Ebba Busch.

Røse har i uttalelser til pressen fortalt at hun nå står i en krise som ikke har noe med hennes politiske virke å gjøre. Det kan likevel påvirke hennes beslutning.

Politisk vil det tale mot Røse som partileder at hun er langt unna i stortingsplass. Det er nærmest umulig for partiet å bli valgt inn fra Akershus, og det virker like fjernt for Røse å skulle «ta» førsteplassen et annet sted.

Egentlig er det for tidlig for Røse å bli partileder nå.

Det ville vært best for henne å ta over uten å måtte stå til ansvar for valgresultatet neste år, og ta partiet videre mot 2029 og latt Bollestad ha ansvaret for 25-resultatet.

For de mest verdikonservative har Røse et for liberalt syn på abortloven, noe som var sentralt i fjorårets nestlederkamp. Røse ønsker ikke en strammer abortlov enn dagens. Regjeringen vil myke den opp. Enkelte stemmer i KrF vil stramme den inn.

Hvis Røse stiller som partileder er det før både hun selv og partiet så dette for seg, men med gjensidig håp om at det kan bli langvarig. Få om noen vil utfordre henne. Det vil forventes at hun staker ut en kurs ganske raskt og vil definere et politisk prosjekt for partiet som står til henne som partileder. Det haster!

Hun kan også velge å fortsette som nestleder, eller trekke seg helt ut av partiledelsen.

Operasjon overtalelse: Ulstein

Dag Inge Ulstein har vært i partiledelsen siden før det skuffende valgresultatet i 2021 og kjenner alle strategiske vurderinger. Han leder arbeidet med partiprogram for neste periode.

Ulstein kan nomineres til Stortinget fra Hordaland, og er dermed sikret en rikspolitisk talerstol.

Blant mer verdikonservative stemmer regnes han som et bedre kort enn Røse og har en samlende rolle.

Selv om hans nei oppfattes oppriktig, er det mange i partiet som håper at han ombestemmer seg og ikke minst jobber for at så skal skje.

Mange håper i det lengste at han lar seg overtale til stortingsgjenvalg og lederopprykk før Hordaland valgkrets´ nominasjonsmøte i oktober.

Ulstein må trolig enten gå for stortingsplass og lederverv, eller ingen av delene.

Han selv kommuniserer det siste, mens mange vil jobbe intenst for det første i ukene som kommer.

Når innstillingen til Hordaland valgkrets er klart, vil svaret i praksis foreligge - lenge før landsmøtet i januar.

Sier han ja til å fortsette, vil alle vite at det egentlig ikke var hans foretrukne valg.

Agder-vinneren: Lossius eller Kristiansen

Vest-Agder er tradisjonelt KrFs beste valgkrets. I 2021 fikk partiet 13,9 prosent her, mot 3,8 nasjonalt.

Det er åpen kamp om stortingsplassen og de to kandidatene har begge vært villige til å gå inn i partiledelsen.

Begge kandidatene har betydelig styringserfaring. Jørgensen i størst grad fra lokalpolitikken. Lossius har rikspolitisk erfaring og tapte også nestlederkampen mot nettopp Ida Lindtveit Røse i fjor.

Hvem som vinner listetoppen vil være avklart i god tid før KrFs partiledelse skal velges. I verste fall må partiet håndtere at dette er deres eneste stortingsplass.

Agder-vinneren er en sannsynlig nestleder.

Neste generasjon: Bjuland og Ystebø

Akkurat nå er de «sikre» stortingsplassene i Rogaland og Hordaland ledige. Sannsynligvis er det to yngre herrer som blir nominert.

Joel Ystebø (22) og Hadle Bjuland (24) er mulige nestledere. Begge vil appellere til gruppen unge, konservative, kristne menn som er definert som en viktig satsingsområde for partiet.

Geografisk og demografisk taler mye for at disse er nestlederkandidater.