Alle skal med: deltidsparadokset

ARBEIDSLIV: Manglende tilrettelegging for deltid er en like stor utfordring som ufrivillig deltid.

Attende jobber sammen med NAV for å hjelpe arbeidstakere med behov for tilrettelegging ut i arbeidslivet gjennom arbeidstrening og praksisplasser. Foto: Pål Christensen

Vi hører det stadig oftere: vi må gjøre noe med dette utenforskapet.

Det er tidenes paradoks at 685.000 nordmenn står utenfor jobb eller utdanning, mens vi på samme tid har 6000 ledige stillinger bare i Rogaland – og ifølge NHO sliter to av tre bedrifter her med rekruttering av ansatte. Over 80 prosent av de ca 30.000 på uføretrygd her i fylket er 100 prosent trygdet, og uføretrygden er i utgangspunktet permanent til alderspensjonen overtar når man er 67 år.

Unge uføre

Antall unge i utenforskap øker, og i følge Oslo Economics koster det oss 73 milliarder i året. Blant unge uføre står utviklingsforstyrrelser, angst, nevrotiske lidelser og autisme for nær 40 prosent av diagnosene, ifølge NAV. Også disse blir uføretrygdet livet ut, de fleste fulltidstrygdet.

Jeg er ikke lege, og skal ikke påstå at noen av disse kan bli mer arbeidsføre av tilrettelegging og livserfaring, men når det gjelder for eksempel autisme, skriver Helse Norge at «personer med autisme har ofte et begrenset interessefelt. Dette kan føre til at de utvikler spesielt gode ferdigheter både til glede for dem selv og andre. For noen kan dette også være en karrierevei i voksen alder. Pålitelighet og ærlighet er egenskaper som kjennetegner mange personer med autisme».

Et selskap som Unicus leverer tjenester rundt kvalitetssikring og testing, og de fleste ansatte er nettopp mennesker med autisme. Et selskap som leverer gode overskudd. Med ansatte som ellers hadde risikert å være uføre.

Nullvisjon

Regjeringen har lansert en nullvisjon for utenforskap, og satser 300 millioner i året på psykisk helse. I sin egen oversikt vises det til 16 tiltak som er gjort for å redusere utenforskapet. Kun ett av tiltakene adresserer jobb og utdanning, og det er tiltak for å hjelpe innvandrerkvinner i jobb.

Viktig, men veldig smalt. Skal man nå nullvisjonen for utenforskap, må jobb stå mer sentralt i dette arbeidet.

For to år siden vedtok Stortinget at hovedregelen skal være heltidsstillinger ved nyansettelser, og arbeidsgiver må begrunne hvorfor de har behov for deltidsansatte.

Ufrivillig deltid er selvfølgelig krevende når man ønsker å jobbe fulltid, men jeg mener manglende tilrettelegging for deltid er en like stor utfordring. Dersom kun 20 prosent av utenforskapet hadde jobbet én dag i uken, ville det gitt oss nesten 30.000 ekstra årsverk.

Foruten bedre privatøkonomi for de som kan jobbe, ville det spart samfunnet for mange hundre millioner kroner.

Deltid

Arbeidsgivere – inkludert det offentlige – må bli bedre til å legge til rette for deltidsstillinger, også stillinger som krever høyere utdanning. Det finnes mange velutdannede som ikke har helse til å jobbe fulltid – eller ikke ønsker det – men det finnes svært få ledige stillinger å søke på.

Vi må utnytte teknologi for å legge til rette for fleksible arbeidsordninger. Mer fokus på jobbutførelse, innsats og kvalitet, og mindre fokus på fysisk tilstedeværelse. Dette vil også kunne bidra til en bedre tilrettelagt arbeidshverdag.

Det må lønne seg å jobbe. Det er fem ganger så mange uføretrygdede med kun fullført grunnskole i forhold til universitetsutdannede, ifølge SSB. Jo lavere betalt jobb man kan gå til, jo mindre økonomiske insentiver har man for å gå fra trygd til jobb. Og systemene må virke like godt for de som jobber deltid som oss andre.

Skrekkeksempel

Skrekkeksempelet på det siste fikk jeg denne uken i forbindelse med at Allservice og Attende fusjoneres, og alle ansatte samles i ett selskap. Attende er et arbeidsinkluderingskonsern med ca 500 ansatte- og tiltaksdeltakere i arbeid hver dag. Vi er svært opptatt av våre ansatte, og gledet oss til å fortelle om at fra 1. juli vil alle ansatte være dekket av selskapets nye helseforsikring. For de som jobber fulltid, må sies.

Vi har valgt å lyse ut flere stillinger som deltidsstillinger, rett og slett fordi det var vårt behov. Vi har valgt en leverandør hvis fokus er «å hjelpe de ansatte til å opprettholde god livskvalitet og å holde seg i arbeid».

Da vi skulle melde inn deltidsansatte i vår kollektive forsikringsordning, fikk vi imidlertid beskjed om at de som jobber deltid må erklære seg 100 prosent arbeidsføre for en 100 prosent stilling. Altså for en stillingsprosent vi ikke tilbyr, som de heller ikke har søkt på.

Da stikker systemet, denne gang en privat forsikringsaktør, enda en kjepp i hjulet for den som ønsker å jobbe. Onar Aanestad, leder av iArbeid, sier det godt: Norge har mange utfordringer. At folk vil jobbe, bør ikke være en av dem.