Alle rundt oss kutter renten. Hvorfor drøyer det i Norge?

Sentralbanker i utlandet kutter renten på rekke og rad. Men ikke i Norge. En seiglivet prisvekst gjør at det drøyer.

Brød, laks og egg har steget særlig mye i pris, synes samboerparet Anne Lise Limbodal og Terje Nygaard. Bildet er tatt da Aftenposten møtte dem i august. Foto: Siri Øverland Eriksen

Lånekundene i eurolandene, i Sverige og i Storbritannia har kunnet glede seg over både ett og to rentekutt siden i vår. I USA kommer første kutt trolig onsdag.

Norges Bank kommer med sin rentebeslutning torsdag. Det blir ingen endring, tror ekspertene.

Gjeldende prognose fra banken er at styringsrenten blir uendret «ut året, før den gradvis settes ned».

Den har vært uendret på 4,5 prosent siden desember i fjor.

Hvorfor går det så tregt her hjemme?

Forventningene styrer

Den underliggende prisvekstenunderliggende prisvekstenEksklusive strøm, drivstoff og avgiftsendringer i Norge var 3,2 prosent i august, regnet i forhold til august i fjor. Det er omtrent det samme som i USA og viktige land i Europa, selv om definisjonen varierer litt mellom land.

Målet for årlig prisvekst i Norge er nær 2 prosent over tid.

Styringsrenten virker sakte, og Norges Bank ser på forventet prisvekst de neste årene når de setter renten. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets sier prisveksten i andre land har falt raskere enn i Norge.

– Svekket krone og høyere lønnsvekst enn i andre land gjør at forventet prisvekst er høyere hos oss. Derfor venter Norges Bank med å sette ned renten, mens andre land går raskere frem, sier han.

Det går sakte

Forrige fredag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye prognoser for norsk økonomi til 2027. I prognosene anslår SSB at

• den underliggende prisveksten blir nesten 4 prosent i år, regnet som vekst i gjennomsnittet fra i fjor til i år
• prisveksten synker deretter jevnt til 2,6 prosent, men først i 2027
• utlånsrenten synker med 1,2 prosentenheter til 2027, det tilsvarer 4–5 rentekutt

Siden de forrige prognosene i juni har SSB oppjustert ventet prisvekst for årene 2025, 2026 og 2027.

Prisveksten kan vise seg å være enda mer seiglivet enn før trodd.

Samboerparet Terje Nygaard og Anne Lise Limbodal er blant dem som merker det.

– Matprisene har steget nesten mellom hver gang vi har handlet. Men det har heldigvis roet seg litt de siste månedene. Grønnsaker er blitt litt billigere, sier Limbodal.

Plagsom krone

Den viktigste årsaken til SSBs oppjustering er at kronen fortsetter å svekke seg.

Svak krone plager sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Siden vår forrige prognose har kronen svekket seg med ytterligere 3 prosent. Dette påvirker prisveksten i flere år fremover ved at importen etter hvert blir dyrere, sier forskningsleder Thomas von Brasch i SSB.

Han sier virkningen fra svakere krone blir sterkere på prisveksten neste år enn i år.

– Denne effekten varer helt inn i 2027 og bidrar sterkt til at vi heller ikke da er nede på målet for prisveksten, sier han.

Viktige priser faller ikke

Aftenposten har sett på prisveksten hittil i år for de seks viktigste gruppene av varer og tjenester som inngår i konsumprisindeksen (KPI). I alt utgjør disse gruppene halvparten av KPI.

Med ett unntak boltrer disse prisene seg langt over prismålet på 2 prosent årlig vekst.

Bokostnader er den største enkeltgruppen i KPI. Den står for 18 prosent. De månedlige bokostnadene måles ved betalt og beregnet husleie.

Hver måned måler SSB betalte husleier, slik de gjør for andre varer og tjenester. Denne målingen blir brukt til å lage en månedlig beregnet husleie for alle som eier egen bolig.

I KPI har veksten i bokostnaden ligget bom fast på 4,4–4,6 prosent nesten hvert måned hittil i år, sammenlignet med samme måned året før.

Høy prisvekst fester seg

Høy prisvekst har en selvforsterkende effekt gjennom husleiene. Den svært høye prisveksten i fjor og året før forplanter seg inn i 2024 og de kommende årene via leiekontraktene.

– Eksisterende husleiekontrakter blir i stor grad oppjustert med den generelle prisveksten, målt ved KPI. Dette er hjemlet i husleieloven. Det betyr at høyere generell prisvekst drar opp leieprisene med et tidsetterslep, sier von Brasch.

Deretter følger ny runde: Høyere leiepris bidrar i sin tur til høyere generell prisvekst, målt ved KPI.

– Det synes nå være større tidsforsinkelse mellom prisveksten og utslaget i leieprisene enn tidligere antatt. Det betyr at det de siste årenes høye prisvekst holder seg lenger, sier von Brasch.

Billig på stadion

Mat er den nest tyngste varen i handlekurven. I august steg prisene på mat like mye som bokostnadene, med godt over 4 prosent mot samme tid i fjor.

«Kultur og fritid» er en annen tung gruppe der den årlige prisveksten har holdt seg svært høy, på 7–8 prosent, siden årsskiftet.

– Jeg liker å gå på musikaler og konserter i Oslo. Her har billettene blitt svært dyre, sier Limbodal.

Hun og Nygaard er ihuga Vålerenga-supportere og opptatt av prisen på sesongkort.

– Der har prisene heldigvis holdt seg lave, sier de.