Alle norske husstander får nå en «handleliste» fra staten: – Et kraftfullt tiltak

1 week ago 8

Alle i Norge får «handleliste» fra staten. Professor sier folk i nord må være ekstra påpasselig med å følge den, mens DSBs direktør ber byfolket i sør løfte blikket.

Alle norske husstander skal i uke 44 få en brosjyre fra Direktoratet for samfunssikerhet og beredskap (DSB) i posten. Illustrasjonsbilde.

Publisert: 21.10.2024 15:15

«Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?»

Det er spørsmålene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stiller i sin nye beredskapsbrosjyre. Fra og med neste uke skal alle landets ca. 2,2 millioner husstander få den tilsendt.

DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther kaller brosjyren en «handleliste»: – Mange vil ha den lille oppskriften, sier hun.

Fysisk, nasjonal distribusjon av statlige råd er et kraftfullt skritt som DSB kun har tatt én gang tidligere.

Tiltaket koster flere millioner kroner. Bør vi bli nervøse?

Vi lever i en stadig mer urolig verden, skriver DSB, som kaller utsendelsen av en beredskapsbrosjyre «et kraftfullt tiltak for å nå ut med viktige råd til hele befolkningen». Her et bilde av noen husholdningsartikler som tåler lagring uten strøm.

Egenberedskap «stort sprang»

– Folk skal ikke være nervøse. Informasjon gir trygghet, sier Aarsæther.

Hun forteller det mange vet: Offentlige etater planlegger for ulike krisescenarioer. Men dette er krevende tider. I mange statlige fora diskuteres trusselen fra Russland, konsekvenser av klimaendringer og sårbarheten i moderne digitale samfunn.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skriver i sin siste rapport at samfunnskritiske tjenester det offentlige har ansvar for ikke har god nok sikring mot at mobil og internett faller bort.

I en slik virkelighet kan man ikke ta digitale, kommunale og statlige tjenester, som betalingsløsninger, vann og nødhjelp, for gitt.

Derfor blir sivil beredskap noe myndighetene prioriterer høyt. Kostnaden for trykking og distribusjon av brosjyrene ligger på ca. 8,8 millioner kroner.

DSB måler hvert år hva folk er redde for, og hvor forberedt de er.

– Vi er fornøyde med at bevisstheten om egenberedskap synes å være veldig høy. Men det er et stort sprang fra det til å kunne krysse av for at jeg og min familie faktisk er bedre forberedt, legger hun til.

Elisabeth Sørbøe Aarsæther

Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Forventer at folk tar ansvar

DSB kom med skjerpede råd for beredskap i krise og krig i vår. Da oppjusterte de omfanget kraftig. Fra tre dagers egenberedskap til én uke. Nå skal brosjyrene hjelpe flere til å kjøpe inn det som trengs.

God egenberedskap handler også om ferdigheter, og avtaler med naboer og venner.

– Vi er vant til at alt alltid ordner seg og at hjelpen er nær om vi trenger den. Men hvis noe skulle skje, må befolkningen være forberedt på å klare seg en stund alene, sier Aarsæther.

Budskapet er klart. Hvis folk følger rådene i brosjyren, bidrar man også til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.

– Vi forventer at de som kan gjøre litt mer for egen beredskap, faktisk gjør det, sier DSB-direktøren.

DSB-direktøren sier posten er den sikreste måten å nå hele befolkningen på. Krisene som samfunn kan utsettes for, rangerer fra klimarelaterte hendelser til cyberangrep og væpnet angrep.

Aldri vært viktigere

Professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Gunhild Hoogensen Gjørv, mener sivilsamfunnets rolle i Norges sikkerhet aldri har vært viktigere.

– Vi må erkjenne at selv om Forsvaret har hovedansvaret for landets militære forsvar, har trusselbildet utviklet seg så mye at det vi kan kalle «ikke-militære mål» – altså mål innenfor det sivile samfunnet – spiller en stadig større rolle i statlig sikkerhet og geopolitikk, skrev hun nylig i en kronikk.

Gjørv mener det er få som har tatt til seg informasjonen DSB har tilgjengelig på internett:

– Det er mye vi kan gjøre. Vi må våge å snakke om disse utfordringene. Forberedelser krever at vi tar opp ubehagelige temaer som krise og krig, sier hun.

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT, mener folk må bli flinkere til å snakke om og forberede seg på kriser og krig.

Hvor i landet er beredskapsbehovet størst?

Gjørv sier til Aftenposten at egenberedskap er viktigst i Nord-Norge, spesielt langs kysten og grensen mot Russland. Regionen har store avstander og er mer sårbar når det gjelder kritisk infrastruktur.

DSB-direktøren presiserer imidlertid at deres målinger viser at folk som bor spredtbygd, er litt flinkere til å være forberedt enn de som bor sentralt.

At mange bor i et område og at folk bor trangt, kan være til ulempe i en krise. Aarsæther ber byfolk løfte blikket og snakke sammen:

– Se deg rundt. Er det noe du har, som ikke andre har? Kan du hjelpe en nabo? Handle for noen? Hvis mange gjør dette, vil grunnberedskapen økes, sier hun.