Aldri ment som kritikk mot gravide

Janne Møller-Hansen / VG

Forrige uke uttalte jeg meg i en VG-sak om sykefravær blant gravide. Det skapte sterke reaksjoner.

Tirsdag 8. juli kl. 12:14

Det forstår jeg.

En debatt om sykefravær er vanskelig, fordi den treffer mange av oss så personlig.

Det var ikke min hensikt å påstå at gravide blir sykmeldt for lett.

Tvert imot.

Jeg vet at mange kvinner strekker seg svært langt for å levere både på jobb og hjemmebane under en graviditet.

Jeg ønsker på ingen måte å legge sten til den byrden, og jeg beklager at det ble inntrykket mange satt igjen med.

(Illustrasjon) Foto: Lise Åserud / NTB

Mitt poeng er at bedre tilrettelegging for gravide i arbeidslivet kan gjøre det enklere for mange gravide å stå lenger i jobb.

Når gravide blir syke eller får plager som gjør at det blir vanskelig å jobbe, skal de selvfølgelig sykmeldes.

Vi er heldige som har en god velferdsstat som gjør det mulig.

Men jeg er bekymret for at vi som samfunn ikke klarer å tilrettelegge godt nok i arbeidslivet for gravide med normale svangerskapsplager – slik at de kan kombinere arbeidsliv og familieliv.

De siste dagene har mange kvinner fortalt om hvordan de selv presset seg altfor langt for å klare å stå i jobb under graviditeten, når de egentlig burde vært sykmeldt.

Jeg er glad for at disse historiene har blitt fortalt.

De illustrerer nettopp at vi må bli bedre til å tilrettelegge for at gravide kan stå i jobb – uten at det går utover helsen.

Jeg mener at dette ansvaret må ligge på et strukturelt nivå, og ikke på den enkelte gravide.

I VG-intervjuet sa jeg også at det ikke er farlig å være sliten. Jeg forstår at det kunne oppfattes som nedlatende.

Men budskapet mitt er at det er viktig å gjøre noen tilpasninger tidlig nok, nettopp sånn at man ikke blir så sliten at man blir syk.

Da har arbeidsgiver et stort ansvar for å tilrettelegge, og legen må ha et arbeidsrettet fokus.

Det er ikke bra for hverken mor, barnet eller samfunnet om gravide opplever at de må presse seg lengre enn kroppen tillater – for å innfri en forventning om at de skal levere på et like høyt nivå som vanlig.

Samfunnet og arbeidsgivere må bidra til å senke den forventningen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Slik at den gravide både kan ha det best mulig gjennom svangerskapet, og jobbe så mye som helsen tillater.

Navs statistikk viser en økning i sykefravær med svangerskapssykdommer etter pandemien.

I 1. kvartal i år fortsatte disse sykefraværene å øke, mens det var en nedgang i alle andre diagnosegrupper – unntatt luftveissykdommer.

Gravide kan også være sykmeldt med andre diagnoser, og statistikken gir derfor ikke et helt dekkende bilde av gravides sykefravær.

Kvinnearbeidshelseutvalget, som kom med sin rapport i våres, peker på at sykefraværet blant gravide ligger på omtrent 20 prosent – fire ganger høyere enn blant ikke-gravide.

Det er helt naturlig at gravide har et høyere sykefravær.

Men utvalget peker også på at det kan være mulig å redusere sykefraværet blant gravide ved å tilrettelegge bedre – spesielt for dem som jobber i yrker med høy fysisk belastning.

Da trenger vi et mer inkluderende arbeidsliv.

Gravide må få muligheten til å stå i jobb gjennom en graviditet – selv om man klarer litt mindre enn vanlig.

Hvert fall hvis alternativet er at hun blir utslitt og sykmeldt.