«Aksjon injeksjon»: 44 kosmetiske klinikker har fått beskjed om å skjerpe seg

Det har vært en stor aksjon mot kosmetiske klinikker over hele landet. Klinikkene driver med kosmetiske behandlinger med for eksempel fillers, Botox og kirurgiske tråder.

Helsetilsynet, Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Forbrukertilsynet aksjonerte sammen for å kontrollere markedsføringen til klinikkene.

Resultatet er at 44 klinikker har fått en form for reaksjon, og at én lege har fått begrenset legeautorisasjonen sin.

Se liste over alle klinikkene lenger ned i saken.

Fikk advarsler – fortsatte med lovbrudd

Myndighetene har også én gang tidligere hatt felles tilsynsaksjon mot bransjen. Denne gang ser de en liten bedring, men de er likevel skuffet. Flere som fra før har fått pålegg har nemlig fortsatt med ulovlig markedsføring.

– Det dreier seg om klinikker som har fått veldig god veiledning og burde vært godt kjent med regelverket. Vi synes det er bekymringsfullt at de bryter loven igjen, Ingrid Aas, overlege i DMP.

Er det nok med advarsel? Aas forklarer at gjengangerne kan få bøter.

– Enkelte klinikker har fått varsel om økonomiske sanksjoner hvis de ikke skjerper seg. Det mener vi er et ganske kraftig og viktig verktøy for oss å ha i denne sammenhengen, når vi ser at det er så mange utfordringer med å følge regelverket.

«Foxy eyes» og fiksing av «sur munn»

Myndighetene avdekket flere tilfeller av ulovlig og svært misvisende markedsføring, står det i oppsummeringen etter «Aksjon injeksjon».

Blant annet har klinikker reklamert for at de bruker kirurgiske tråder for å «reversere aldringstegn» og gi «foxy eyes». Prosedyren er å injisere og trekke trådene fra et sted i ansiktet til et annet. En form for ansiktsløft.

• Hørt om tannlegen som skal ha fått spørsmål om å sette «forebyggende Botox» i panna til tenåringer?

De kirurgiske trådene som har vært markedsført er ikke tiltenkt dette formålet. De er for rekonstruktiv kirurgi, som når noen har ødelagt seg etter ulykker.

Risiko og langtidseffekter for bruk av tråder til kosmetiske behandlinger finnes det lite kunnskap om, påpeker tilsynsmyndighetene.

Det ble også avdekket tilfeller av markedsføring med det myndighetene kaller «verdiladede ord» i kombinasjon med legemidler utenfor godkjent bruksområde. Begreper som «gummy smile», som refererer til at tannkjøttet vises når vi smiler, og «sur munn», som refererer til at munnvikene trekker seg nedover.

Svekker tilliten til helsevesenet

Legen som nå har fått begrenset autorisasjon, er ansvarlig ved flere kosmetiske klinikker.

Vedkommende skal ha brutt loven som gjelder faglig forsvarlighet, bruk av medhjelper og krav til journalføring.

– Helsetilsynet mener legens praksis kan være en risiko for pasientsikkerheten og svekke tilliten til helsevesenet, sier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Anne Myhr, i en pressemelding.

• Disse 7 områdene innen kvinnehelse mener ekspertene vi må prioritere:

Ikke cowboyer

Etter aksjonen var det to klinikker som fikk pålegg om å fjerne ulovlige reklamer. Dersom de ikke blir fjernet innen en gitt frist, får klinikkene bøter.

NRK har vært i kontakt med de to klinikkene. En av dem er Beauty Medical i Oslo, som også tidligere har fått pålegg fra myndighetene for måten de driver markedsføring.

Eier og daglig leder, Sandra Michelle Romano, skriver i en e-post til NRK at de er en seriøs klinikk som tar loven på alvor.

– For de som leser dette, kan det virke som om vi ikke bryr oss om kroppspress blant unge, eller ikke tar hensyn til regelverket. Men for oss føles det som en svertekampanje, der vi er blitt trukket frem som et eksempel blant mange klinikker, til tross for at mange andre fortsatt opererer på samme måte som vi gjorde tidligere.

Ifølge henne er innholdet de er blitt tatt for nå flere år gammelt.

– Dette er selvfølgelig vår egen feil, og vi tar ansvar for det. Jeg vil likevel understreke at vi ikke opererer som cowboyer og bevisst bryter loven for å tjene penger på en tvilsom måte. Dette er en lærdom for oss, og vi vil nå sørge for at alle våre kanaler er i tråd med regelverket.

Liilia Leius driver den andre klinikken, High Level Beauty i Oslo.

Leius var ikke klar over at hun ikke kunne skrive om trådløft eller botoxbehandling på nettsidene og sosiale medier.

Hun er glad det stilles krav til bransjen, og har nå endret hva som står på nettsidene sine.

– Jeg jobber bare med mine faste kunder som tar med sine venner. Jeg har nok å leve av, min butikk går ikke konkurs fordi jeg ikke får ikke lov å legge ut reklamer.

Hevet over loven

Linda Kristine Taraldsen er leder for Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin. Hun er skuffet over at mange fortsatt bryter reglene.

– Dessverre ser man at det finnes aktører som tror de er hevet over loven, og som ikke gidder å sette seg inn i regelverket. Og det er egentlig rart så mye som det har vært skrevet om i media.

At noen blir tatt flere ganger, gjør henne svært oppgitt.

– Når du gjentatte ganger bryter lovverket, bør det få konsekvenser. Da er det ikke uvitenhet. Da gjør du det med vilje.

Før hun selv deler noe i sosiale medier, spør hun seg alltid: «Er dette lov å poste?»

– Man må ikke ha rabatt på legemidler. Man trenger ikke å pushe kosmetiske behandlinger på tenåringer. Det finnes mange andre måter å markedsføre seg, på lovlig vis.