Synnøve Dørum er kjent for sine 25.000 følgere for å snakke ufiltrert om sex og overgrep på sosiale medier. Åpenheten hennes har gjort mange av følgerne hennes trygg på å ta kontakt med både spørsmål og personlige historier.
Tendensene hun ser nå bekymrer henne.
– Min oppfatning er at grensene innenfor sex har blitt hvisket vekk. Jenter vet ikke når det er greit å si nei.
– En sterk «one night stand»-kultur
Meldingene hun får fra unge beskriver overgrep og gråsone-hendelser. Dette synes ikke Dørum at det blir snakket nok om.
Hvor mye kan man overbevise noen om å gjøre seksuelle handlinger uten at det er et overgrep? Når det er akseptabelt å ombestemme seg?
Slike spørsmål renner inn i innboksen til influenseren.
– Vi har en utrolig sterk «one night stand»-kultur i Norge.
Dørum mener sex har blitt til noe som jenter skal fremføre, heller enn å nyte.
– Hva som skjer på soverommet blir ofte liggende i guttenes hender.
Mener dette har skylden
Hun er tydelig på at problemet hovedsaklig kan skyldes på porno.
Ifølge Medietilsynets rapport fra 2020 har 57 prosent av dem som har sett porno på nett, sett det for første gang før fylte 13 år.
– Porno er ikke en representasjon av hva sex egentlig er. Jenter kommer ikke til å smile og stønne hvis du utøver vold mot henne. De fleste jenter liker ikke å bli utsatt for vold under sex, selv om noen gjør det.
Dørum bekymrer seg over at barn lærer om sex fra porno, hvor mye av innholdet viser at kvinnen skal være underdanig og kun tilfredsstille mannen.
– Det gjør noe med underbevisstheten, man klarer ikke skille mellom det å ha sex og se på porno.
– Ikke rart de får et jævlig kvinnesyn
I tillegg til porno, tror aktivisten at sosiale medier fortjener en del av skylden for tendensene hun ser i unges sexkultur nå.
– Mange gutter følger store profiler med problematiske forhold til kvinner. De fremmer et mål om å ha masse penger, biler og damer. De prater som at verden nærmest skylder deg noe.
Dørum trekker frem Andrew Tate som eksempel.
– Når gutter blir eksponert for dette, i kombinasjon med porno fra en ekstremt ung alder, er det ikke rart at de får et jævlig kvinnesyn.
Louise Gabrielsen fra Sex og samfunn forteller at de også stadig får inn spørsmål om grenser og overgrep.
– Akkurat disse problemstillingene får vi spørsmål om i undervisningen vår, på chatten og på klinikken. Hva var det som skjedde i helgen, var det greit eller ikke? Unge trenger hjelp til å sortere tankene sine.
– Barn ser på porno
Selv om Dørum er bekymret for utviklingen, har hun et klart svar på hva som kan forebygge en overgrepskultur.
– For det første må seksualundervisningen inn tidligere. Det er viktig å normalisere at unge har en seksualitet, selv ned i barnehagealder.
Hun mener også at det er viktig å anerkjenne at barn ser på porno, slik at man kan lære dem å tenke kritisk om det de ser.
– Vi må snakke om hva de ser på. At porno ikke gjenspeiler virkeligheten. Dette er vesentlig å ta inn i seksualundervisningen, for å sørge for at vi ikke skaper overgripere.
Gabrielsen fra Sex og samfunn er enig i at seksualundervisningen bør begynne tidligere.
– Den bør starte allerede i barnehagen og fortsette til man er ferdig på videregående skole, selvfølgelig alderstilpasset. Det å lære barn om grensesetting og å respektere andres grenser er kjempeviktig.
Hun mener også at voksne, både foreldre og lærere, må tørre å snakke om porno.
– Mange har sett porno før de debuterer seksuelt, og porno er ikke laget for at ungdom skal lære hva sex er. Porno er laget for å være fantasier. Det er et viktig skille.
Gabrielsen mener mange unge er klar over at porno ikke er realistisk, men tror at de mangler et bilde av hva som faktisk er realistisk.
Dette ønsker elevene
Sex og samfunn har kartlagt elevers ønsker i en rapport som ble publisert i 2022. Der har elevene svart at de ønsker seg mer seksualitetundervisning.
– Da vi spurte hva de ville lære mer om, var grenser og overgrep noe som gikk igjen i svarene. Skeiv seksualitet og følelser var også temaer de ønsker mer kunnskap om.
Dørum sitt engasjement har ført til at hun var en av de nominerte til Jenteprisen 2024. Jenteprisen deles ut til en person eller aktør i Norge som har gjort en viktig innsats for jenters rettigheter og likestilling.
– Jeg er veldig beæret. Det er viktig og fint med en pris som hyller det å stå stødig i kvinnekampen, selv når det er tungt som faen.