Advarer mot senskader

Føler du at du er blitt dårligere til å multitaske? Det kan være en senskade etter covid.
Hjernetåke, dårligere hukommelse, redusert kognitivt tempo – at det du skal gjøre går treigere. Alt dette har nordmenn rapportert om etter å ha vært covidsyke.

– Som samfunn har vi ikke skjønt omfanget av senskader, og alvoret i dem. Vi forskere opplever at norske myndigheter jobber mot oss, og det er veldig synd, sier lege Gunhild Alvik Nyborg.

FORSKER: Gunhild Alvik Nyborg er lege og forsker ved Koronastudien. Foto: Privat

– Det er de kognitive plagene som er de mest typiske etter covidsykdom, og det vi har av store studier viser dessverre ikke bedring over tid. Også blant dem som slipper unna med mildere symptomer, er det mange som rapporterer at de husker dårligere eller er blitt dårligere til å multitaske, sier Nyborg.

Advarer mot undervurdering

Nyborg er lege, samfunnsøkonom og forsker ved Koronastudien, en omfattende undersøkelse som samler data om covid-19-pandemiens påvirkning på helsen og livet til innbyggerne i Norge.

I en kronikk publisert hos NRK advarer Nyborg og medforfatterne Arne Søraas og Richard Aubrey White mot å undervurdere senskadene av covid.

<-Arne Søraas

Lege og prosjektleder for Koronastudien

Søraas er lege og prosjektleder for Koronastudien. White er biostatistiker og forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), men kronikken er ikke skrevet på vegne av arbeidsgiveren.

– Jo mer akutt sykdommen har vært, jo større er risikoen for å få problemer etterpå. Både den norske Koronastudien og flere store internasjonale studier viser det samme. I et samfunn basert på tankekraft, er dette veldig alvorlig, mener Nyborg.

Hun peker på at selv om bare en liten del av de covidsyke får alvorlige senskader, så blir likevel antallet høyt, fordi det er så mange som blir smittet.

– Vaksiner hjelper

I kronikken skriver de tre forskerne at coronaviruset har en ganske unik evne til å komme seg inn i mange ulike celletyper og skade dem.

– Hva kan vi gjøre for å unngå å bli syke?

– Vi får ikke tryllet vekk viruset, men vi har vaksiner. Studier viser at vaksiner hjelper, ikke kjempegodt, men moderat godt. Ettersom viruset spres gjennom luft, kan vi også lufte eller åpne vinduer når mange folk er samlet på liten plass, det reduserer risikoen for å bli smittet, sier Nyborg.

Foto: H_Ko / Shutterstock

– Få dør akutt av covid nå, men det er en sykdom som er forbundet med overdødelighet lenge etterpå. Vi ser tilfeller av hjerteinfarkt, plutselig hjertedød, hjerneslag, blodpropp, hjerterytmeforstyrrelser og lignende tilstander. Men vaksiner har en klar effekt. De som er vaksinert, får sjeldnere og mildere senskader.

– I alternative medier og i flere miljøer er det mange som mener at det er vaksinene som forårsaker disse sykdommene. Det er også leger som er skeptiske til covidvaksinene?

– Ja, vaksiner har bivirkninger. Mange snakker om frykt for hjertemuskelbetennelse hos yngre menn. Det er en kjent bivirkning, og den må man følge med på. Men likevel er risikoen for denne tilstanden større hos dem som har vært covidsyke enn hos dem som er vaksinerte. Vi ser også at de fleste blir raskt bra hvis de får denne betennelsen etter vaksine, mens det er større risiko for alvorlige følger for dem som får betennelsen etter covidsykdom.

Nyborg minner om at også unge kan få langvarige plager med slitenhet og nedsatt konsentrasjonsevne. Noe som oppleves svært tungt, og kan få følger for utdanningsløpet.

HJELPER: Forsker Gunhild Alvik Nyborg mener at vaksiner gir moderat god hjelp mot covidsykdom. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Så vaksinering er fremdeles å anbefale?

– Ja. Store internasjonale studier med millioner av deltagere over flere år har sammenlignet hvordan det går med vaksinerte og uvaksinerte. Resultatene viser det samme: De vaksinerte har lavere risiko for ny sykdom, og lavere risiko for å dø, sier Gunhild Alvik Nyborg.

Avviser motarbeiding

Preben Aavitsland, professor og fungerende smitteverndirektør ved FHI, er ikke enig i at forskerne er blitt motarbeidet.

– Ved FHI har vi ikke motarbeidet disse tre forskerne. Den ene av dem inviterte vi til å holde innlegg på seminar hos oss, den andre jobber hos oss. At de ikke får gjennomslag hos helsemyndighetene, i helsetjenesten eller blant befolkningen for å gjeninnføre omfattende tiltak mot covid-19, betyr at de mangler en overbevisende sak, ikke at de blir motarbeidet.

PROFESSOR: Preben Aavitsland avviser at forskerne er blitt motarbeidet. Foto: Annemor Larsen / VG

– Er FHI enig i beskrivelsen av senskader etter covid?

– Vi deler oppfatningen av at senfølger kan være et problem for den lille andelen som rammes, men fremstillingen i kronikken overdriver som følge av skjev tolkning av data og forskning, skriver Aavitsland i en e-post til VG.

Aavitsland opplyser at FHI har forsket på senskader siden pandemiens begynnelse, og at de fremdeles bruker store ressurser på denne forskningen.

– Har FHI informert for dårlig om risikoen for senskader?

– Jeg synes ikke det, men vi kan sikkert informere bedre. Vi justerer stadig informasjonen i lys av ny kunnskap vi kan stole på, og har flere egne forskningsprosjekter gående, skriver Aavitsland.