Advarer mot økt skredfare: – Mange steder er ikke godt nok sikret

Torsdag 24. oktober sporet et passasjertog av på Nordlandsbanen, mellom Bjerka og Mo i Rana. Lokføreren Rolf Henry Ankersen omkom og fire ble skadet i ulykken.

Det gikk et steinras på stedet, og det antas at dette har sammenheng med avsporingen.

Les også: Så toget komme mot seg ned fjellsiden: –⁠ Måtte bremse hardt og sette bilen i revers

Nå advarer eksperter om at klimaendringer fører til økt risiko for skredSkred, også kalt ras, er at masser av berg, løsmasser eller snø plutselig og raskt beveger seg nedover en skråning, som oftest i kontakt med underlaget. På norsk klassifiseres skred etter typer masser som raser ut, for eksempel leirskred, snøskred eller jordskred. Kilde: Store norske leksikon. , og at norske veier og jernbaner ikke er godt nok sikret.

– Det er fryktelig mange skredutsatte områder som fremdeles ikke er sikret, sier Jan Ketil Rød, professor i geografi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

<-Jan Ketil Rød

Geografiprofessor ved NTNU og seniorforsker ved NINA.

Geografen mener det mest kritiske må sikres først. Her er jernbaner et eksempel.

– Det er særlig viktig å forsøke å sikre togstrekninger mot skred, for det er så mange involvert i en eventuell ulykke. En bilulykke er jo tragisk, men på et tog er det kanskje flere hundre passasjerer, sier han.

– Kan du si noe om hvorvidt strekningen hvor raset på torsdag skjedde var godt nok sikret?

– Nei, jeg har ikke den stedskunnskapen. Noe tilsvarende kunne skjedd andre steder, sier Rød, og legger til:

– Det jeg kan si er at Nordland og Vestland er ekstra utsatt for skred som følge av økende nedbørsmengder og flomfare.

Klimaendringer øker skredfaren

– Særlig fordi klimaendringer fører til økt nedbør, som igjen øker sannsynligheten for jordskredJordskred er en type løsmasseskred som består av usorterte masser. Det skiller seg fra flomskred ved at løsmassene sklir, faller og ruller, fremfor å flyte eller strømme. og steinsprangSteinsprang er utfall av blokker fra bratte fjellvegger og skrenter. Ved steinsprang faller blokker gjerne i fritt fall ned til foten av skrenten der de treffer et skrånende terreng og spretter, hopper og ruller videre nedover skråningen. Kilde: Store norske leksikon., sier Rød.

Se forklaring:

Hvorfor øker klimaendringer sjansene for skred?

Ekspertene VG har snakket med, forklarer.

Rød peker blant annet på at mer fuktighet i jorden gjør nemlig jorden i skråninger, mer ustabil. Det øker sjansen for jordskred.

Også flere såkalte nullgradspasseringer, altså at temperaturen svinger fra pluss- til minusgrader og tilbake igjen i løpet av et døgn.

– Dette fører til isdannelse, så smelting igjen. Det er en prosess som kan føre til økt fare for steinsprang, forklarer geografen.

Også endringer i vindstyrke og -mønster til økt fare for skred, påpeker Hege Cecilie Nordeide i ingeniørselskapet COWI.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

Enn så lenge mangler det kunnskap om skred og skredfare i fremtiden, mener han.

– For eksempel så har ikke Norsk klimaservicesenter fremskrivninger på hvordan skredfare kan bli i fremtiden på grunn av klimaendringer. Det har de for temperatur, nedbør, flom, stormflo og så videre. Det er ikke et klimapåslag for skredfare, ennå, slik en har for flomfare, sier geografen.

Rød har selv kartlagt de mest risikoutsatte veistrekningene i Troms fylke.

– Vi har gjort en foreløpig analyse av hva som er de mest risikoutsatte veistrekningene der. Det samme kunne blitt gjort for hele landet, sier han.

Mener Norge gjør for lite

Hege Cecilie Nordeide, geolog og skredkartlegger i ingeniørselskapet COWI, mener at norske politikere har gjort for lite for å sikre norske jernbaner og veinett mot skred.

– Det har ikke blitt tatt i tilstrekkelig grad på alvor. Det haster å gjøre noe, sier hun.

<-Hege Cecilie Nordeide

Geolog og skredkartlegger i ingeniørselskapet COWI

Nordeide er enig med Rød i at norske veier og jernbaner trues av hyppigere skred i fremtiden, som følge av klimaendringer.

– Norge er ikke godt nok forberedt, med det været vi har nå. Vi trenger veldig mange sikringstiltak av kritisk infrastruktur, sier hun.

De siste årenehar det vært flere skred i Norge som treffer infrastruktur, påpeker Nordeide.

Hun viser til blant annet store jordskred som i 2019 rammet Jølster kommune på Vestlandet, et snøskred som rammet E39 i år og i 2020, og snøskred som rammet Bergensbanen i 2023 og i 2020.

– Det mest skremmende er at vi aldri vet nøyaktig når og hvor et ras eller skred kan inntreffe. Samtidig skal det ikke være sånn at folk skal være redde for å bevege seg på norske veier eller jernbane, og derfor er det kritisk at man jobber med forebygging.

Etterlyser nasjonal handlingsplan

Nordeide etterlyser en egen handlingsplan for å sikre kritisk infrastruktur mot skred. Handlingsplanen skal supplere Nasjonal transportplans satsing på drift og vedlikehold av vei og jernbane.

Regjeringen økte nylig budsjettet i Nasjonal transportplanEn plan laget av regjeringen som beskriver hvordan de vil utvikle og vedlikeholde transportinfrastrukturen i Norge over en periode på flere år. (NTP) fra i år med 1,7 milliarder kroner, slik at totalbeløpet for 2024 blir 95,2 milliarder kroner.

– Vi trenger mange flere midler, og vi trenger mer konkrete tiltak og enda klarere prioriteringer, mener Nordeide.

Regjeringen må, ifølge henne, også utarbeide en nasjonal tilstandsrapport for skredutsatte områder for vei og bane.

– Den skal sikre at kommunene får oversikt over sin infrastruktur, over hvilke områder som er skredutsatte og hvilke sikringstiltak de må ta for å beskytte disse områdene, sier hun.

Avviser kritikken

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sa til VG på torsdag at klimaendringer skaper større risiko for ras og skred.

– Vi er enige i at vi må bruke langt mer penger på været vi går i møte. Vi må sikre drift og vedlikehold, og gjøre infrastruktur mer robust, sa han da.

<-Jon-Ivar Nygård (Ap)

Samferdselsminister

Statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet sier mandag følgende i en skriftlig uttalelse til VG:

– Været og geografien vår tester oss stadig på hvor godt infrastrukturen vår fungerer. Derfor er det viktig for regjeringen å prioritere kontinuerlig arbeid med forbedring og sikring mot flom og skred.

<-Tom Kalsås (Ap)

Statssekretær i Samferdselsdepartementet

Videre viser han til at regjeringen i vår la frem en stortingsmelding om flom og skred og at de i fjor la frem en klimamelding med tiltak for å forbedre og tilpasse Norge til klimaendringer.

– I planen konkretiseres blant annet arbeidet med å gjøre transportinfrastrukturen bedre tilpasset fremtidens klima, i tillegg til at det presenteres en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riks- og fylkesveier med høy og middels skredfaktor, skriver Kalsås.

Foreslår teknologi istedenfor sikring

Geolog Rød mener det er vanskelig å sikre alle skredutsatte områder i Norge.

Han foreslår at et supplement for å beskytte folk fra skred, kan være kreativ bruk av teknologi.

– Man kan bruke sensorteknologi på skredutsatte steder, som varslet ved skredfare. Og, det er kanskje en vill idé, men man kunne hatt en drone som kjører foran toget, som følger med på om det har skjedd et ras. Det er mange muligheter, sier geografen.

Her dokumenteres det dramatiske øyeblikket da passasjertoget sporet av: