Advarer: – Kan øke risiko

Psykofarmaka er en samlebetegnelse på legemidler som brukes til å dempe psykiske sykdommer.

Det innebærer blant annet legemidler mot depresjon, beroligende legemidler og antidepressiver. 

Restriktiv bruk anbefales, spesielt overfor personer med demens. 

Men en ny rapport viser at rundt 6 av 10 fortsatt får minst ett psykofarmaka på sykehjem. Og blant personer med demens og i skjermede avdelinger er andelen enda høyere.

– Det er ikke noe bra, fordi vi ønsker i utgangspunktet å redusere volumet av psykofarmaka i sykehjem nettopp på grunn av risiko for skade, sier Eivind Aakhus.

Han er fagsjef ved Nasjonalt senter for Aldring og helse, og prosjektleder for studien, bestilt av Helsedirektoratet. 

Øke risiko

Det kan være gode grunner til at beboerne på sykehjem får psykofarmaka. 

– Sykehuspopulasjonen er jo ofte satt sammen av mennesker med med sammensatte og komplekse lidelser. De kan ha søvnproblemer, angst, uro og sånne ting, forklarer Aakhus.

Men det kommer altså med en hake. 

– Noen psykofarmaka, som for eksempel angstdempende, som benzodiazepiner, som Sobril og Vival, som blir brukt noe i sykehjem, kan gi avhengighetsproblematikk, og det kan også øke risiko for fall og svekke kognitiv funksjon ytterligere, sier Aakhus.

Og for mennesker på sykehjem, som allerede er skjøre, er dette uheldig, understreker han. 

VET IKKE: Cathrine M. Lofthus påpeker at vi ikke vet nok om bruken hos den enkelte pasient til å vurdere om medisinene brukes riktig. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Det mener også Helsedirektoratet. Helsedirektør Cathrine M. Lofthus reagerer særlig på at så mange personer med demens får psykofarmaka.

– Disse legemidlene har generelt liten effekt hos pasienter med demens og kan ha alvorlige bivirkninger, understreker hun. 

Derfor bør pasienter med demens bare få slike legemidler når det er helt nødvendig. Helsepersonell som hovedregel skal prøve andre tiltak før en pasient med demens eventuelt får medisiner mot psykiske lidelser, sier hun. 

Hvis det er helt nødvendig, for eksempel hvis pasienten er svært aggressiv eller har symptomer på psykose, kan legemidler prøves ut i noen uker. 

– Deretter skal legemidlene tas bort igjen for å redusere risikoen for alvorlige bivirkninger, for å se hvor godt de virker og kunne vurdere om det fortsatt er behov for legemiddelet, understreker Lofthus. 

– Hardere prioritering

Rapporten inneholder også en positiv nyhet: Det ser ut til å være en liten nedgang i den totale bruken av psykofarmaka sammenlignet med tidligere år.

Aakhus tar imidlertid denne seieren med en liten klype salt.

SYKERE: Fremtidens beboere på sykehjem vil være enda sykere, sier Aakhus. Foto: Privat

For selv om det har vært en liten nedgang i bruken av noen legemidler, har andre vært i økning.

Det ser altså ut som det hovedsakelig har vært en endring i hvilke medikamenter som brukes, og ikke en målrettet nedgang. 

Og det er lite som tyder på at grafen vil fortsette å peke nedover, mener Aakhus.

For i tråd med at den eldre populasjonen øker, vil konkurransen om sykehjemsplassene øke. Da kan man også forvente at det psykiske sykdomstrykket stiger, påpeker Aakhus.

– Derfor blir det en mye hardere prioritering av hvilke pasienter som kommer til sykehjemmene. Det må en forvente at det er de sykeste som kommer inn.

ØKE: Trolig vil bruken av psykofarmaka øke, sier Aakhus. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Konkurransen vil bli enda tøffere enn i dag, og da vil bruken av psykofarmaka øke, sier han. 

– Men er det et problem, da? 

– Ikke nødvendigvis, fordi noen kan ha veldig god nytte av det. Jeg mener at alle som trenger psykofarmaka i sykehjem, bør få det.

– Det som kan være problemet, er at hvis pasienter ikke får effekt av det første tiltaket, så kan det være at man legger til medisin i stedet for at man fjerner det første, uvirksomme.

Da kan man bidra til at pasienter står på for mange legemidler samtidig.

– Noe som i seg selv også er en risiko for helseskade, understreker han. 

REGISTER: Et nasjonalt register er under arbeid, ifølge Helsedirektoratet. Foto: Fride Sørensen / TV 2

– Vi vet faktisk ikke

Aakhus mener at det største problemet er at det i dag ikke finnes en oversikt over hvilken medisin som skrives ut på de enkelte sykehjemmene, på regionalt nivå eller på nasjonalt nivå.

For dataene som Nasjonalt senter for Aldring og helse baserer sin rapport på, er basert på 668 pasienter fra 27 sykehjem i Midt-Norge.

Dette er de beste dataene vi har for utskrivning av medisiner på norske sykehjem i dag, forteller Aakhus.

– Det vi vet om norske sykehjem i dag er basert på 668 pasienter. Vi har nærmere 30.000 pasienter med fast opphold i norske sykehjem, og vi vet faktisk ikke hva slags legemidler de får, konstaterer Aakhus.

I Sverige og Danmark finnes det nasjonale registrere som viser hva slags medisin som gis ut, og dette mener Aakhus vi burde opprette i Norge også. 

Dette mener han er viktig for å få en reell oversikt over hvordan bruken av medisiner er på sykehjem i dag. 

Dette stiller helsedirektøren seg bak. 

I dag har vi oversikt over legemiddelbruk på individnivå for alle privatpersoner som henter eller får tilsendt reseptbelagte legemidler fra apotek, men legemidler i institusjoner, som sykehjem, er altså ikke inkludert.

– Folkehelseinstituttet jobber for tiden med å få denne informasjonen inn i nasjonalt legemiddelregister, opplyser Lofthus.