Advarer foreldre: – Dette skremmer meg

1 day ago 1

Saken oppsummert

Gjenbruksinfluenser og Fæbrik-gründer Ingrid Vik Lysne advarer foreldre mot kosebamser laget av plast på grunn av mikroplast.
En ny studie viser økt mengde plast i menneskehjernen, noe som bekymrer eksperter.
FHI-forsker Dorte Herzke sier at det er usikkerhet knyttet til mengden mikroplast vi får i oss i spesifikke scenarioer.
Hun understreker behovet for mer forskning på mikroplastens omfang.
Foreldre oppfordres til å bruke sunn fornuft og vurdere alternativer til plastbamser.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

En fluffy kanin og en bamse i senga, eller en myk sutteklut inntil kinnet oppi vogna.

Barnas myke venner blir ofte introdusert tidlig i livet.

Gjenbruksinfluenser og Fæbrik-gründer Ingrid Vik Lysne advarer nå foreldre mot å gi barna kosebamser laget av plast – noe de aller fleste er laget av.

– Puster inn mikroplast

Vik Lysne sier at hun ikke liker å være en som skremmer, men at hun har tenkt på det lenge og synes at det er noe av det viktigste foreldre kan tenke på.

– Dette skremmer meg, sier hun.

I en video på delingstjenesten Instagram viser hun fram noen eksempler på kosedyr som er laget av polyester, altså plast.

Der river hun ut litt av «pelsen» til en av bamsene og viser frem de små fibrene til kameraet.

– Dette er mikroplast. Når barnet ditt sover med bamser, spiser på bamser, kanskje bruker suttekluter rundt fjeset, så puster man inn mikroplast.

Det gjør gjenbruksinfluenseren bekymret.

Plast i menneskehjernen

Tekstiler er en betydelig kilde til mikroplast.

Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast når de vaskes eller er i bruk, skriver Miljødirektoratet.

Mikroplast

Mikroplast er plastfragmenter som er mindre enn fem millimeter.
Mikroplast kan være produsert industrielt til bruk i blant annet kosmetikk, eller så kan den dannes ved at større plastbiter fragmenteres til stadig mindre biter på grunn av slitasje, UV-stråler, vær og vind.
Mikroplast vil ha forskjellig størrelse, form og kjemisk sammensetning. Dette avhenger av hvilke plasttyper og produkter plasten stammer fra – og hvordan de brytes ned og fragmenteres.

Kilde: Miljødirektoratet.

En ny studie fra USA knytter mikroplast til premature fødsler og svenske forskere har funnet ut at resirkulert plast lekker kjemikalier – som forstyrrer hormoner og stoffskiftet.

Ingrid Vik Lysne sier at kosedyr kan utgjøre en kilde til mikroplasteksponering for barn.

Hun ble oppmerksom på en ny studie fra USA som viser at mengden plast i menneskehjernen har økt med 50 prosent på åtte år.

Ifølge studien kan hjernevev fra friske mennesker inneholde opptil 0,48 prosent plast i vekt. Det tilsvarer vekten til en hel plastspiseskje.

Studien ga gjenbruksinfluenseren motivasjon til å spre budskapet om at også bamser kan være en kilde til mikroplast.

Ukjent omfang

Dorte Herzke er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun forsker på mikroplast og hvordan vi mennesker eksponeres for miljøgifter.

Herzke sier at det er mye usikkerhet knyttet til mengden mikroplast vi får i oss i spesifikke scenarioer.

Forskeren sier at studien som Vik Lysne viser til er omdiskutert, siden det er usikkerhet rundt metodene som er brukt for å skille mikroplast fra vevsrester.

Dersom det er vevsrester i målingene, vil det være en lavere andel plast enn det studien konkluderer med.

Men at mikroplast er et problem og at det finnes plast i menneskekroppen, er det ingen tvil om, ifølge Herzke, som hyller engasjementet.

At det er en risiko for å få i seg plast gjennom bruk av kosedyr, er hun heller ikke uenig i, men hun legger vekt på at omfanget er usikkert.

Behov for mer forskning

FHI-forskeren sier at ulike kosedyr kan ha ulik risiko, og viser til at størrelsen på partiklene som løsner, er viktig for hvor dypt de kan trenge inn i lungene.

Herze påpeker at det er behov for mer forskning på feltet.

Hun viser til at reguleringer ofte kommer etter at man har sett et problem og forstått hvor stort det er.

– Når man ikke kjenner til omfanget av problemet, er det veldig vanskelig å regulere. Det er der vi er med mikroplast.

Forskeren sier at det er viktig å ikke bli for redd, siden det foreløpig ikke er grunnlag for å si at det er et stort problem.

– Dømt som generasjon

At det er vanskelig å fastslå hvor mye plast man kan få i seg via kosedyr, stopper ikke Ingrid Vik Lysne fra å løfte problematikken.

– Hvis man skal være så pertentlig at man må ha en forskningsartikkel på at akkurat den mikroplasten er fra bamser, så tror jeg man går glipp av mye, sier hun.

Gjenbruksinfluenseren er sikker på at fremtidige generasjoner vil se tilbake på vår tid med undring over uforsiktigheten med kjemikalier og plast.

Vik Lysne er likevel opptatt av at man ikke må bli hysterisk i valg man tar i hverdagen.

Hun viser til at mennesker uansett får i seg plast gjennom kilder man ikke kan kontrollere, som for eksempel mat og drikke.

– Vi er jo litt dømt som generasjon. Vi kommer til å være mikroplastgenerasjonen. Det er ikke mulig å unngå det, sånn som det har blitt.

Vik Lysne sier at hun finner trøst i at hver generasjon har sin «last» og påpeker at man har drevet med mye helseskadelig opp gjennom tidene, som senere har blitt regulert eller at har skjedd en endring sammen med økt kunnskap.