ADHD-medisiner er nødvendig for mange

En opplevelse av alltid å være annerledes, sosialt klønete og falle utenfor med ofte tilhørende mobbing er mer regelen enn unntaket, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Wilma Nora D. Nygaard, NTB

Av og til er medisiner den viktigste brikken for en helhetlig behandling.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Henriette Sandven og kolleger tar i sin kronikk opp viktige spørsmål om økningen i bruk av ADHD-medisiner (Aftenposten 1. september).

Vi er også bekymret for temaer som overbehandling og bieffektene av medisiner, både på individ- og samfunnsnivå. Men vi ønsker her å nyansere debatten om medikamentell behandling fordi slik behandling kan hjelpe mange pasienter videre i livet.

Vi mener at ADHD-pasienter skal behandles ut fra sine individuelle behov med en tverrfaglig tilnærming, og at medikamentell behandling skal iverksettes og følges opp grundig og gjennomføres sammen med andre tiltak.

En invalidiserende tilstand

ADHD er en invalidiserende nevropsykiatrisk tilstand som påvirker mange barns og voksnes hverdag. Den påvirker konsentrasjon og motorikk, men gir også en sårbarhet som kan føre til økt risiko for ulykker, rusbruk, kriminalitet, arbeidsuførhet, samlivsbrudd og overgrep.

En opplevelse av alltid å være annerledes, sosialt klønete og falle utenfor med ofte tilhørende mobbing er mer regelen enn unntaket. Vedvarende slitenhet og nedstemthet rapporteres konsistent av voksne som har hatt barndom og ungdom med uoppdaget og ubehandlet ADHD.

Flere pasienter får erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning fordi spesialisthelsetjenesten ikke har oppdaget og iverksatt behandling for ADHD.

Kan få et betydelig bedre liv

Som fagpersoner har vi et spesielt ansvar for kommunikasjonen utad om ulike behandlinger.

Det er viktig å være årvåkne overfor misbruk, men vi må heller ikke skape unødvendig frykt som hindrer pasienter i å søke nødvendig hjelp. Misbruk er også mulig med andre medisiner så vel som med trygdeordninger. Som helsepersonell har vi først og fremst en plikt til å hjelpe mennesker. Så må det være en tillitssak at pasientene ikke misbruker dette.

Ja, vi mangler god forskning, og den er ikke nødvendigvis konkluderende, men kan bidra til å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger.

Det finnes nyere forskning som viser at mange pasienter kan få et betydelig bedre liv når de får adekvat tverrfaglig behandling for ADHD, inkludert trygg og faglig forsvarlig medisinering.

Mye forskning viser at mennesker med ubehandlet ADHD på gruppenivå har flere uheldige helse- og livsopplevelser sammenlignet med mennesker uten ADHD og mennesker med ADHD som får medisin.

Pasientens beste interesse

Vi i Norsk psykiatrisk forening mener at den hippokratiske ed også gjelder når vi deltar i samfunnsdebatter. Vi skal alltid handle i pasientens beste interesse.

Derfor er vi forpliktet til både å tilby effektiv behandling og å varsle om mulige uheldige konsekvenser og om konsekvenser også av ikke å behandle.

En slik hippokratisk balanse, kanskje kombinert med en dose stoisk ro, er akkurat det som trengs i ADHD-debatten.