Å tjene på dette er ikke bare uetisk – det er utilgivelig

Befolkningen i Gaza trenger nødhjelp for å overleve sult og sykdom – ikke bombefly holdt i luften med norske penger, skriver kronikkforfatterne. Bildet: et israelsk F-16 over Gaza desember 2023. Foto: Amiar Cohen, Reuters/NTB

Norge kan ha medvirket til folkemord – det må stanses og ryddes opp i umiddelbart. Oljefondet må suspendere sine investeringer i Israel.

På sosiale medier flommer det over av før- og etterbilder fra Gaza.

Før: tettbebygde nabolag og livlige gater fulle av mennesker.

Etter: ruiner så langt øyet kan se. Støvskyer henger tungt i luften, bygninger er redusert til betonghauger. Her har familier hatt sitt hjem. Her har barn løpt og lekt. Nå er alt borte.

Zoomer vi inn, ser vi bilder som kunne vært hentet fra en apokalyptisk film – bare at dette er virkelighet. FN anslår at nær 90 prosent av Gaza er lagt i ruiner. De israelske flyene som har lagt boligblokker, skoler og sykehus i grus, har aldri trengt mer vedlikehold enn nå. Og nettopp dette vedlikeholdet har vi – gjennom Oljefondet – tjent penger på.

Aksjeverdien i Bet Shemesh Engines, selskapet som reparerer motorene til disse israelske kampflyene, har skutt i været med over 500 prosent. Våre sparepenger har vokst, mens titusener av palestinske sivile er blitt drept av bombeflyene.

«Dette gjør meg urolig», sa statsminister Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter tirsdag. Det er det god grunn til. For dette skulle aldri ha skjedd.

Da kravene kom om at Oljefondet måtte trekke seg ut av Israel, ble vi møtt med beroligende forsikringer: Vi har etiske retningslinjer. Vi har et etikkråd som passer på. Vi investerer ikke i selskaper som bryter folkeretten.

Nå vet vi at disse forsikringene ikke holdt. Det fantes ingen vanntette skott.

Svært alvorlig

Hva er gått galt? Det er det første vi må få klarhet i. Men noe vet vi allerede:

• Oljefondet har ikke hevet noe rødt flagg. Ifølge fondssjef Nicolai Tangen har det israelske selskapet aldri stått på ekskluderingslisten.
• Etikkrådet har heller ikke reagert, til tross for at koblingen til folkerettsstridige krigshandlinger burde være åpenbar. Leder Svein Richard Brandtzæg uttalte tirsdag at de ikke anser salg av flymotorer til Israel for å være i strid med de etiske retningslinjene. Kanskje er det nettopp retningslinjene som ikke er tydelige nok?
• Stortinget avviste forslag om å stramme inn investeringsmandatet – til tross for at over 50 norske organisasjoner og fagforeninger krevde det.

Dette er svært alvorlig. Når Oljefondet investerer i et selskap som leverer varer eller tjenester til militære kapasiteter brukt i angrep på sivile mål i Gaza, kan vi stå i fare for å bryte Folkemordkonvensjonen, som ikke bare forbyr folkemord, men også medvirkning til det. Dette innebærer at selv indirekte støtte – økonomisk eller materiell – til aktører som muliggjør slike handlinger, kan være i strid med folkeretten.

Folkeretten setter klare grenser

Norge har ønsket å opprettholde et forhold til Israel for å kunne påvirke diplomatisk. Det er i utgangspunktet en fornuftig fredspolitikk, men folkeretten setter klare grenser. Dette handler ikke om en såkalt «politisering» av Oljefondet, men om Norges klare folkerettslige forpliktelser.

Vi har også et moralsk ansvar. Norge ønsker å ha kontakt med alle parter i en konflikt, men når en befolkning stenges inne og nektes tilgang til mat, er passivitet ikke et alternativ. Som forvalter av verdens største statlige fond – og som et av verdens rikeste land – trenger vi ikke investere i selskaper som bidrar til bombing av sivile eller til handlinger som selv israelske menneskerettighetsorganisasjoner omtaler som folkemord.

FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese, har pekt på at en rekke selskaper profitterer på krig og okkupasjon – og at norske investeringsstrømmer via Oljefondet er en del av denne strukturen.

Historien vil dømme oss

Regjeringen har vært sterkt opptatt av at vi som et vestlig land ikke fremstår som dobbeltmoralske i møte med situasjonen i Gaza. Det må vi virkelig ikke gjøre. Historien vil dømme oss etter hvordan vi handler nå. Befolkningen i Gaza trenger nødhjelp for å overleve sult og sykdom – ikke bombefly holdt i luften med norske penger. Å tjene på dette er ikke bare uetisk – det er utilgivelig. I denne saken må vår samvittighet og våre folkerettslige forpliktelser – ikke avkastningen – styre Oljefondets investeringer.

Aftenpostens avsløring viser at vi ikke kan lene oss på Oljefondets Etikkråd. For å være på den sikre siden må Oljefondets investeringer i Israel suspenderes så snart som mulig. De kan først gjenopptas når Israels økonomi ikke lenger er tett sammenvevd med krigen og okkupasjonen i de palestinske områdene.

Vi kan ikke tjene på ødeleggelse og død og samtidig fremstille oss selv som en fredsnasjon og en forkjemper for folkeretten. Dette må det ryddes opp i – umiddelbart.