«Å, som jeg hatet gym»

«Å, som jeg hatet gym! Så redd jeg var for deg, gymlærer Vang! De kalte deg Jernmann og Friluftsmann. Men jeg håper du er blitt krokete og gammel og har fått gikt og har mistet alt håret. At kroppen din er blitt skjev. At den verker og svir og gjør like vondt som det gjorde for dem du plaget da jeg gikk på skolen».

Dette er et utdrag fra boka «Englebarn i tau» skrevet av Paul Leer-Salvesen. Du tenker kanskje at dette er beskrivelser av et foreldet «gymfag» langt bakover i tid, men nyere forskning viser at en del elever fremdeles møter krenkende praksiser i undervisningen i kroppsøving.

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

Krevende for identitetsforståelsen

Grunnskolelærerstudenter ved Universitetet i Agder har fått fram viktig kunnskap om elever som ifølge forskningen marginaliseres og ekskluderes i kroppsøving. Ida Alexandra Bjørnø og Kristin Franck har undersøkt transpersoners erfaringer med kroppsøvingsfaget. Deres arbeid viser at transelever føler seg ukomfortable i garderoben. De bruker ulike strategier for å håndtere situasjonen. Noen av dem skifter inntil en vegg eller inne på do, og noen bruker hendene til å dekke seg til når de skal dusje.

Andre venter med å dusje til de er alene, og noen av dem får bruke egen garderobe. Transpersonene som ble intervjuet fortalte også at elevene ofte ble delt inn i grupper basert på kjønn. Transelevene ble alltid en del av kjønnsgruppa de ikke identifiserte seg med. Dette skapte utfordringer for deres identitetsforståelse.

Opplevdes ekskluderende

Linn Kristin Dale Kylland og Marte Danielsen skrev masteroppgave om paraidrettsutøveres erfaringer med kroppsøvingsfaget og paraidrett på fritida. Parautøverne oppga at de hadde noen gode erfaringer med kroppsøving de gangene de opplevde at de ble sett og fikk delta på like vilkår. Flere av dem hadde likevel opplevd at læreren ikke lot dem delta i ordinær undervisning, fordi funksjonsnedsettelsen deres gjorde det vanskelig å utføre aktivitetene i undervisningen. Dette oppleves sårt og ekskluderende.

Én av parautøverne fortalte om hvordan hun konsekvent ble utelatt fra å delta av læreren. Aktiviteten var å leke sisten, og under inndeling av lagene ble parautøveren hoppet over, og måtte stå på siden og se på imens de andre lekte. Å bli ekskludert på denne måten bryter fundamentalt med erfaringene vedkommende har fra paraidretten.

Hensikten med masteroppgavene har aldri vært å fordele skyld, men å få en dypere innsikt i hvordan faget blir praktisert. Hvilke rammer legger føringer for faget, og hvordan erfares det? Det er like viktig å lytte til lærernes erfaringer. Lone Rasmussen og Kristoffer Haraldseid Sørensen undersøkte kroppsøvingslæreres erfaringer med å tilpasse undervisningen til elever med fysiske funksjonsnedsettelser.

Flere utfordringer

Studien viste at mangel på utstyr, lav lærertetthet og manglende kompetanse begrenset lærernes muligheter for å oppnå inkluderende undervisning. Det var også bekymring for at omfattende tilpasning skulle gå ut over andre elever. Mange aktiviteter som ble vurdert som viktige å ha i kroppsøving ble opplevd som umulige å tilpasse for elever med funksjonsnedsettelser. En lærer satte ord på dilemmaet: «Jeg opplevde det så vanskelig at jeg etter hvert håpet at eleven ikke kom».

En lignende studie ble gjennomført av Elisa Johnsen og Rikke Rosseland Østhassel. De undersøkte læreres erfaringer med å tilrettelegge for elever som periodevis er skadet eller syke, og dermed forhindret fra å delta i ordinær kroppsøvingsundervisning. Lærerne opplevde at de hadde for lite kompetanse om hva skadde elever kunne gjøre, og uttrykte redsel for å presse elevene eller tilpasse «feil», med fare for forverring av skaden. Derfor ble elevene ofte satt i gang med aktivitet utenfor ordinær undervisning.

Disse masterprosjektene viser at enkelte elevgrupper fremdeles blir holdt utenfor i skolens kroppsøvingsfag. Lærerne gjør ikke dette av vond vilje, men de oppgir at de er usikre, mangler kompetanse og at organisatoriske forhold gjør det svært utfordrende å tilpasse undervisningen for disse elevene. Studentenes arbeid viser at det fremdeles er behov for å diskutere undervisningspraksiser i kroppsøving slik at elever ikke hater gym og er redde for gymlærer Vang.

Referanser

Bjørnø, I.A. & Franck, K. (2024). «Jeg likte jo selve faget, men å være der var helt jævlig». En kvalitativ studie om transpersoners identitetsarbeid i møte med kroppsøvingsfaget [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.

Johnsen, E. & Østhassel, R. R. (2024). Inkludering av og tilrettelegging for elever med tidsbegrensede skader i kroppsøvingsfaget [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.

Kylland, L.K.D. & Danielsen, M. (2024). «Paraidrettsutøveres erfaringer med kroppsøving og idrett- og bevegelsesaktiviteter på fritida». En kvalitativ studie av paraidrettsutøveres erfaringer i kroppsøvingsfaget og med idrett- og bevegelsesaktiviteter på fritida [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.

Rasmussen, L. & Sørensen, K. H. (2024). "Jeg opplevde det så vanskelig at jeg etter hvert håpet eleven ikke kom": En kvalitativ studie om kroppsøvingslæreres erfaringer med å tilpasse undervisningen til elever med fysiske funksjonsnedsettelser i den ordinære kroppsøvingsundervisningen.[Masteroppgave]. Universitetet i Agder.