Å si at Norge aldri har vært så beredt som nå, er ikke bare feil. Det er en fornærmelse.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen (bildet) fremstår mer som merkevarebygger enn strateg, mener Ole Christian Emaus. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Når forsvarssjefen og hans bror hevder at Norge aldri har vært bedre forberedt på krise og krig enn i dag, er det på høy tid å si ifra: Det stemmer ikke.

Etter 30 år i Forsvaret har jeg sett hvordan lojalitet og profesjonsstolthet holder systemet oppe – til tross for en virkelighet som står i skarp kontrast til det bildet Forsvarets ledelse nå tegner.

I boken «Beredt» beskriver forsvarssjef Eirik Kristoffersen og hans bror Frode Kristoffersen et moderne og handlekraftig Norge, med høy motstandskraft og sterk forsvarsvilje. De skriver at vi «er godt rustet til å takle dette».

Men den som står i uniform, vet bedre. Forsvarets egne tall, Riksrevisjonen og Forsvarskommisjonen viser et helt annet bilde:

• Hæren mangler personell, ammunisjon og utholdenhet.
• Luftforsvaret har for få operative flytimer og et vedlikeholdsetterslep.
• Sjøforsvaret har fartøyer som ligger ved kai fordi mannskap og reservedeler mangler.
• Heimevernet har svakere lokal tilstedeværelse enn for bare ti år siden.
• Forsvarets spesialstyrker har måttet redusere beredskap som følge av ressursmangel.

Dette er ikke meninger. Det er dokumenterte fakta. Likevel velger toppledelsen å fremme et narrativ om styrke og kontroll.

Lojaliteten nedenfra bærer systemet ovenfra

Forsvaret fungerer fortsatt, ikke fordi strukturen er sterk – men fordi menneskene er det.

Takket være dyktige og lojale soldater, befal og offiserer holdes hjulene i gang, til tross for underfinansiering og mangel på materiell. De løser oppdragene, selv når systemet svikter dem.

Forsvarssjefen burde hylle disse menneskene ved å fortelle sannheten, ikke ved å pynte på den.

Utdanningsreformen – modernisering som svekket Forsvaret

Kristoffersen-brødrene snakker varmt om kompetanse og beredskap. Men de nevner ikke at Forsvaret de siste årene har gjennomført reformer som dramatisk har svekket nettopp denne kompetansen.

Ole Christian Emaus. Foto: Dan P. Neegaard

Utdanningsreformen fra 2018 ble solgt som modernisering. I realiteten ble den en nedbygging. Tradisjonelle befals- og offisersutdanninger bygd på militærfag, erfaring og ledelse i felt ble lagt ned eller omgjort til sivile bachelorløp. Resultatet ble færre erfarne ledere, svakere fagmiljøer og en profesjon som mistet sitt særpreg.

Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) årlige Forsvarsanalyse 2022 peker på vesentlige svakheter i beredskap og utholdenhet.

I dag er Forsvaret i ferd med å reversere reformen ved å gjeninnføre praksisnær befalsutdanning. Man forsøker nå å bygge opp igjen det man selv rev ned. Det sier alt om retningen vi har hatt.

Et forsvar som snakker mer enn det forsvarer

Forsvaret har gått fra realisme til kommunikasjon. Der man før dyrket faglig ærlighet, dyrker man nå fortelling. Og der man tidligere bygget struktur rundt virkeligheten, bygger man nå virkeligheten rundt budskapet.

Brødrene Eirik (forsvarssjef) og Frode (generalmajor) Kristoffersen har nylig gitt ut boken «Beredt - Forsvarsevne og motstandskraft». Foto: Jonas Faeste Laksekjoen, NTB

Forsvarssjefen fremstår mer som merkevarebygger enn strateg. Han snakker varmt om motstandskraft, bærekraft og mangfold – begreper som i seg selv er positive – men som i praksis er blitt symboler på en kultur der alt skal se bra ut.

Det er selvsagt viktig at Forsvaret speiler samfunnet. Men når mangfoldsmål og grønne satsinger får mer oppmerksomhet enn øvingsnivå, bemanning og ammunisjonslager, har man mistet balansen.

Forsvaret er ikke et konsern som skal produsere verdier, men en beredskapsorganisasjon som skal beskytte dem.

Når sannhet blir illojalt

Den største trusselen mot Forsvaret er ikke økonomisk, den er kulturell.

I en organisasjon der ærlighet ofte tolkes som illojalitet, blir det tryggere å tie enn å si fra. Når toppledelsen prioriterer et optimistisk narrativ fremfor en nøktern status, undergraves den tilliten som skal bære Forsvaret i krise.

Sannhet er ikke farlig. Den er grunnlaget for tillit, og tillit er grunnlaget for kampkraft.

Konklusjon: Norge er ikke beredt – Norge er uærlig med seg selv.

Forsvaret består fortsatt av landets mest dedikerte mennesker. Men de bærer et system som i for stor grad er tappet for ærlighet, utholdenhet og retning.

Å si at Norge aldri har vært så beredt som nå, er ikke bare feil. Det er en fornærmelse mot dem som hver dag prøver å holde beredskapen oppe – uten ressursene til å lykkes.

Vi trenger ikke flere fortellinger om styrke. Vi trenger et forsvar som faktisk er sterkt.