«A-laget» er større enn seg selv

Læremestrene i hjertevarme er årets snakkis på skjermen. Nå må budskapet til «A-laget» bli mer enn TV-underholdning.

Else Kåss Furuseth var sesongens siste gjest hos A-laget. Foto: Monster/NRK

Fredag 17. januar kl. 22:28

De siste minuttene av sesongavslutningen sier mye om hvor modig TV-satsingen «A-laget» er. Å ta opp selvmord hos nære familiemedlemmer, med spørsmålene stilt fullstendig uten filter, ville inntil nylig fremstått utenkelig.

Men på kort tid har «A-laget» blitt noe større enn seg selv, noe mer enn et rørende program på TV. Måten serien viser frem personer med ulike utfordringer som de er - og lar dem fylle skjermen på egne premisser – gjør noe med forståelsen av ulikhet.

Dette laget har tatt Norge med storm i vinter. Foto: Monster / NRK

Etter å ha sett og hørt laget grille Jonas Gahr Støre, Herman Flesvig og Fredrik Solvang på sin helt egen måte, var det ikke noe påtrengende over hvordan Else Kåss Furuseth ble utspurt om noe så privat.

I A-lagets drakt ble det bare fint om noe vondt. 

Intervjuet med Jonas Gahr Støre ble det første møtet med A-laget. Foto: Monster / NRK

Else Kåss Furuseth håndterte de inngående spørsmålene ypperlig, og seansen ble kanskje sesongens aller tydeligste eksempel på verdien til A-laget.

Aksept for å være annerledes.

På mange måter balanserer programskaperne på en line. De risikerer å både undervurdere og overvurdere reporterne, men de lykkes nettopp fordi hovedpersonene kommer frem uten å late som noe som helst. 

Selv om gjengen lyder navnet»A-laget» og har en tydelig teamfølelse på TV, er en viktig side ved programmet å tydeliggjøre hvor forskjellige de er. 

Herman Flesvig fikk svært varierte spørsmål av reporterne fra A-laget. Foto: Monster / NRK

Hvis du sliter med å knekke sosiale koder og oppfører deg må en måte mange oppfatter som rar, er det så lett at du blir definert ut fra diagnosen din.

 Og bare den.

En person med autisme er jo ikke kun en «autist», men et menneske med en haug med egenskaper også utover kommunikasjonsproblemene. 

 Å bli møtt med mangel på forståelse er kanskje det aller største hinderet for at personer med et indre liv utenfor allfarvei skal ha det godt.

Hva kan vi gjøre med det? Kanskje kan den positive oppmerksomheten rundt  «A-laget» få ringvirkninger for takhøyden.

Det er ikke lett å kommunisere med en som er skrudd sammen i hodet på en annen måte enn den vanlige malen tilsier. Men det må oppleves mye vanskeligere sett fra den andre siden.

Fredrik Solvang måtte svare på en rekke private spørsmål. Foto: Monster / NRK

Om du for eksempel har en autismespekterforstyrrelse, blir sosiale situasjoner en strøm av å misforstå og bli misforstått.

 Å ikke skjønne ironi eller sarkasme.

Å aldri finne ordene som gjør at du passer inn. 

Å leve et liv der du aldri blir som de andre.

Selv har jeg en annerledestenker nær meg, og jeg kjenner på en emosjonell runddans mellom beskytterbehov, respekt for særpreg og usikkerhet rundt fremtiden.

Noe av det fineste med personer utenfor A4, er at de kan stoppe opp litt mer og fokusere på livsglede, mens vi andre prøver å passe inn i det evige hamsterhjulet. Den utilslørte latteren og følelsenes frie spillerom, er en annen grunn til at A-laget treffer så godt.

Men selv om det er høy feelgood-faktor på skjermen, er det viktig å ikke glemme alvoret rundt utfordringene til personer med funksjonsvariasjoner. Som samfunn har vi veldig langt å gå før de har den plassen de fortjener. 

Hvor du bor kan være avgjørende for hvilken støtte du får i en skolehverdag, der individuell tilrettelegging er alfa og omega for en best mulig utvikling. 

Hvis du har autisme, viser forskning at risikoen for å bli mobbet er mye større enn gjennomsnittet. Faren for å falle ut i overgangen mellom ungdomsskole og videregående er betydelig. Å forstå og håndtere puberteten er ikke enkelt. 

Og til slutt kommer spørsmålet om hvordan du skal finne din plass som voksen.  Andelen som faller utenfor arbeidslivet, er mye større i disse gruppene enn blant folk flest.

Det hele henger sammen med at kommunikasjon er en bærebjelke i alle mulige relasjoner. Da er det ikke så lett når det er akkurat her du sliter, uavhengig av om du har en visuelt synlig eller ikke-synlig diagnose.

Disse problemene lar seg ikke løse over natten. 

Naturligvis skal det mye mer til enn et TV-program, før inkludering får tilstrekkelig plass i samfunnet vårt.

Men et større enkeltbidrag i kampen for toleranse enn A-laget, kan jeg ikke huske å ha sett.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.