Å kutte sykepengene med 5 prosent burde være uproblematisk for de aller fleste

Trygg økonomi selv om man blir syk er en sentral del av den norske velferdsstaten, skriver Stein Knardahl. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

En slik reduksjon bør være uproblematisk for de aller fleste. Samtidig gjøres det helt klart at det skal lønne seg å arbeide.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Trygg økonomi selv om man blir syk er en sentral del av den norske velferdsstaten. Den enkelte borger og samfunnet som helhet er ikke tjent med at helseproblemer forverres av økonomisk krise, med ringvirkninger for barn og kreditorer.

Men det er gode grunner for å revurdere om sykepenger bør være lik lønn – om det er hensiktsmessig for den enkelte og for samfunnet at man får betalt 100 prosent som en slags «sykelønn».

Forslagene som er kommet opp til nå, vil skape store økonomiske problemer for alle med langvarig sykdom.

En reduksjon av inntekt på 20 prosent kan innebære økonomisk kollaps for mange familier. Forslag basert på andre lands «modeller» innebærer omgjøring av hele trygdesystemet.

Den enkle løsningen er en liten 5 prosent reduksjon i sykepenger. Det markerer at det lønner seg å arbeide, men reduksjonen er så liten at personlig økonomi ikke raseres ved sykdom.

Folketrygdlovens paragraf 8-4 sier at «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade». Pasient og lege beslutter sykmelding basert hvordan de oppfatter arbeidsoppgavene, hvorvidt det er mulig å utføre jobben med den arbeidsevnen og de helseplagene pasienten har, og forventninger om forverring hvis hen arbeider.

Den viktige jobbmotivasjonen

Det er mange faktorer som bidrar til funksjonsnedsettelse og sykmelding. Arbeidsevne for en jobb består av ferdigheter, kunnskaper og funksjonsevne med tanke på det som kreves for utføre jobben (jobbkrav).

Motivasjon er drivkraften bak alt vi gjør, også knyttet til jobben (jobbmotivasjon).

Arbeidsinnhold og miljø bidrar til både helse, funksjonsevne og arbeidsmotivasjon. Informasjon fra leger og massemediene bidrar til antagelser om årsaker til problemene og følgelig motivasjon eller frykt for aktivitet.

Motiver og motivasjon er ofte ikke-bevisste. Vi tenker ikke klart om forhold som trekker oss mot jobben eller mot fritid. En dansk undersøkelse fant for eksempel at mangel på mening i jobben reduserte retur til arbeidet etter åtte ukers sykmelding.

Tre hovedgrunner

En liten reduksjon i sykepengene til 95 prosent av lønnen vil utgjøre et lite bidrag til å motivere for å arbeide. Det er tre hovedgrunner til å redusere sykelønnen litt:

1. For dem som arbeider, virker det demotiverende at de som ikke arbeider, får samme «lønn». Overalt ellers differensieres lønn etter kompetanse, innsats og ansvar (og «trynefaktor»). De politiske partiene som insisterer på «arbeidslinjen», at alle skal arbeide, burde også innse paradokset i å støtte ikke-arbeid.
2. Langtidsfravær er usunt. De som er sykmeldt lenge, har større risiko for å oppleve mobbing, og mange helseproblemer forverres av inaktivitet. Sykmelding kan sykeliggjøre pasienter som ikke er i et aktivt behandlingsregime. Det bør derfor være litt mer lønnsomt og motiverende å returnere til arbeidet så snart som mulig.
3. Med privatiseringen av helsetjenester blir pasientene betalende kunder som forventer å kunne kjøpe det de synes de trenger. Leger har opplevd at pasienter bestiller eller krever sykmelding. I denne transaksjonskulturen er det viktig at sykmelding er mindre lønnsomt enn å arbeide.

En liten 5 prosents reduksjon i sykepengene tilsvarer omtrent et års lønnsøkning og burde være uproblematisk for de aller fleste. Samtidig gjøres det helt klart at det skal lønne seg å arbeide. Dessuten vil dette være et prinsipp som er enkelt å forstå og administrere. Vi kan ikke ha illusjoner om at et enkelt tiltak løser sykefraværsproblemene.

Innlegget er Knardahls private vurdering og ikke knyttet til institusjonen hvor han arbeider.