Å klage på eldreomsorgen er en utholdenhetsprøve

Eldreomsorgen i Oslo trenger en uavhengig, selvstendig og kompetent tilsynsordning, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Man kan ikke forvente at enslige, syke og ressurssvake eldre har overskudd til å gå i gang med det.

I Aftenposten 29. september skriver Saliba Andreas Korkunc, helsebyråd i Oslo, at det skal være trygt å bli eldre i hovedstaden. Han anbefaler derfor å bruke klageretten dersom eldreomsorgen oppfattes urimelig. Men fungerer det slik i praksis?

I vår velferdslovgivning er klageadgang og klagerett en rettssikkerhetsgaranti, men loven er ikke alltid noen garanti for bedre tjenester. Personlig har jeg vært involvert i flere klagesaker vedrørende sykehjem og helsehus. Erfaringene er ikke udelt positive.

Det som ofte ser ut til å skje, er at institusjonen og Sykehjemsetaten bagatelliserer og benekter dokumenterbare situasjoner. Da er neste klageinstans Statsforvalteren. Dette er en lang og krevende prosess. En klagesak jeg hadde nylig, hvor det forelå kritikkverdige forhold, ble sendt til Statsforvalteren i april. Etter tre måneder fikk jeg beskjed om at jeg ville få svar i løpet av ni måneder.

Å klage er en utholdenhetsprøve som man ikke kan forvente at enslige, syke og ressurssvake eldre har overskudd til å gå i gang med.

Helsebyråden oppfordrer til å si ifra når man opplever at tjenestene ikke er gode nok. Men da må kommunen aktivt bidra til at tjenestene blir bedre – ikke benekte og beklage. Tidligere kunne man henvende seg til et tilsynsutvalg, men det har byrådet nedlagt. Pårørende- og brukerutvalg er ingen erstatning når det gjelder klagesaker. Eldreomsorgen i Oslo trenger en uavhengig, selvstendig og kompetent tilsynsordning.