Å kaste ut tall som «bevis» for god eller dårlig politikk sier velgerne ingenting

KOMMENTAR: Å kaste ut tall som «bevis» for god eller dårlig politikk sier velgerne ingenting.

Alle partier henter tall og bruker dem for eller mot politikk. Men sier det egentlig noe om politikken? Foto: Lise Åserud / NTB

«Vi har en ledighet registrert hos Nav på litt over 2 prosent, så vi har lav ledighet. Det er et uttrykk for at norsk økonomi går bra,» sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tidligere denne uken.

«Arbeidsledigheten er på det høyeste siden oljepriskrisen. Det er grunn til å ta på alvor,» sa Frp-leder Sylvi Listhaug forrige uke.

Hvem snakker egentlig sant? Svaret er begge. Men svaret er også at begge sider av politikken bruker disse tallene til å få sin politikk til å virke som den beste i håp om at velgerne skal tro på den ene eller den andre fortellingen. Og de bruker andre tall for å sette motparten i et dårlig lys.

Ledighetstallene

I juli var arbeidsledigheten på 2,2 prosent, en liten økning fra måneden før. Men det er bare hvis vi bruker tallene fra Nav, som teller de arbeidsledige som faktisk har registrert seg som arbeidsledige.

Frp og Høyre vil helst bruke SSBs tall, for disse viser at arbeidsledigheten er på 4,8 prosent. De er samlet inn på en annen måte enn Navs tall, gjennom en spørreundersøkelse blant en representativ del av befolkningen - arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Denne undersøkelsen vil også fange opp de som ikke har registrert seg som arbeidsledige hos Nav, som for eksempel unge og andre grupper som ikke har krav på dagpenger og derfor lar være å registrere seg. Derfor er dette tallet ofte høyere enn Navs tall.

Da Erna Solberg selv var statsminister i et valgår, brukte også hun Nav-tall for å vise hvor gode hennes regjering var på å holde arbeidsledigheten nede.

«Nav har i dag lagt frem tall som viser nedgang i ledigheten for 4. måned på rad. Det er gode nyheter for den enkelte som har fått jobb og for Norge som nasjon,» skrev Erna Solberg på sin Facebook-side 31. mars 2017.

Da var Nav-tallene gode nok for Høyre, men i dag holder Solberg fast ved AKU-tallene. Støre og Ap har også selv brukt AKU-tall i sin argumentasjon da de satt i opposisjon, men sier nå at de forholder seg til Nav-tallene.

Ingen alarm

Men er det virkelig krise?

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, sa til NRK at han ikke vil slå alarm om arbeidsledigheten, selv om AKU-tallene viser en tydelig endring.

Det er nemlig en del faktorer som spiller inn, som politikerne ikke snakker om.

At flere unge søker sommerjobb kan påvirke tallene. Det kan også nyankomne innvandrere gjøre. Ifølge SSB var for eksempel 2024 et gunstig år for de under 25 år å komme seg inn på arbeidsmarkedet, mens i år er det muligens litt flere om beinet på hver stilling for de unge i 2025.

Hvis det blir vanskeligere å få sommerjobb, kan det bidra til økt ledighet.

Andre eksperter mener også at uansett hvilke tall man bruker, er arbeidsmarkedet i Norge nå godt og ledigheten er lav, historisk sett.

Offentlig eller privat?

Det har også den siste tiden vært krangler om hvem som har rett i hvor mange nye jobber som har blitt skapt, og om de har kommet i offentlig sektor eller privat sektor.

Listhaug har sagt at nesten ni av ti nye jobber det siste året kom i offentlig sektor. Mens Støre har sagt i debatter med Høyre og Frp at seks av ti nye jobber det siste året er skapt i privat sektor.

Onsdag viste det seg at tallene Frp forholdt seg til var Finans Norges såkalte «jobbskapertall». Da Finans Norge trakk dette tallet tilbake på grunn av uklarheter om inndelingen av offentlig og privat sektor, trakk også Frp påstandene sine tilbake.

Erna Solberg har sagt at det de siste årene er færre som sysselsettes i privat sektor enn i offentlig sektor. Dette er sant for veksten i sysselsettingen, som har vært sterkest i statsforvaltningen.

Men er dette ikke bra? Ifølge SSB er en viktig grunn til denne veksten en stor økning i antall sysselsatte i forsvaret og i helse- og sosialtjenester. Og det er jo noe også Høyre har sagt de ønsker seg.

Og dessuten er det mer komplisert enn å bare se på veksten. For sysselsettingsveksten -og svingningene handler ikke bare om politikk. Det handler om pandemi, prisvekst og høyere renter, blant annet.

I tillegg, Pål Sletten, sjef for nasjonalregnskapet i SSB, sa til Aftenposten at uansett hva som har skjedd de siste årene, har forholdet mellom hvor mange som jobber i offentlig sektor og i privat sektor ikke endret seg stort over tid.

Tallene

Så hvorfor har politikerne på begge sider av de politiske fløyene så ulike fortellinger om hva som egentlig skjer?

Statistikk og tall brukes ofte som et retorisk verktøy i politikken. Politikerne bruker statistikken de liker best og som får dem til å se best ut for velgerne. Dette skjer ikke bare i debatten om arbeidsledighet, nye jobber og sysselsetting. Det skjer på nesten alle felt, og spesielt i valgkamp.

Som Tarjei Skirbekk, tidligere spinndoktor for Arbeiderpartiet både på Stortinget og i regjering, skriver i boken sin «Hvordan vinne valg»:

«På mange måter spinner vi når vi er på date, på jobbintervju, i lunsjen. Du vil at folk skal se de beste sidene av deg, ikke de dårlige».

Poenget er at en ikke lyver, men man løfter og sminker de gode sidene. Og informerer så mye som en må, men samtidig ikke sier alt og forteller ikke hele sannheten, skriver Skirbekk.

Men sier det egentlig noe om politikken virker eller ikke når det bare slenges ut noen tall? Når disse tallene ikke engang egentlig betyr noe særlig, og forteller bare en bitteliten del av en historie uten å sette det i en kontekst?

Svaret på det er nei.