Å gå på jakt er en tillitserklæring som samfunnet gir dem som er kvalifisert

Øystein Sunde hadde en tilsvarende hit med tittel «Jaktprat» hvor jaktbyttet ble lensmannens folkevogn.

Nå er det høst og tid for jakt. Jegere i alle aldre drar ut i naturen for å skyte dyr og fugler, det som loven gir anledning til. Det fører dessverre til tragiske ulykker, også med dødelig utgang for mennesker.

Hvert år er det nærmere 200.000 personer som betaler jegeravgiften og er dermed aktive jegere. Det innebærer at vi fort kan treffe på folk med både rifle og haglegevær når vi er på tur. Det er derfor forståelig at noen bærer på en viss frykt når de beveger seg gjennom skog og over myrer nå om høsten.

En hendelse fra Sirdal nå i september om jakt etter hjort forteller at virkeligheten kan konkurrere med fantasien. Jaktlaget hadde skutt en hjort, men en av «jegerne» gikk på natta ut for å skyte flere dyr. Dagen etter viste det seg at «jegeren» hadde skutt tre sauer og et lam.

Det minner om en sak fra Elverum for et par år tilbake da en jeger også drev jakt på natta, etter rev. Vedkommende skjøt, men undersøkte først utover dagen hva byttet var. Det var en sterkt skadeskutt ulv- en art som for øvrig er kritisk truet med utryddelse i Norge.

Å gå på jakt er en tillitserklæring som samfunnet gir dem som er kvalifisert og som er egnet til å bære et ladd våpen der dyr og mennesker ferdes. Alle jegere plikter derfor å vite, uten snev av tvil hva en skyter mot og at skuddet er dødbringende. Det er to enkle, grunnleggende forutsetningene for å løsne et skudd. Saken fra Sirdal kan være underholdende som visene Elgjakt og Jaktprat, men skremmende. En sau kan også være tobeint.