Å forvalte det samiske folkets tillit 

NRK kunne enkelt ha initiert en debatt om kriteriene for valgmanntallet uten å engasjere slektsforskere til å undersøke språkbruken til enkeltpersoners oldeforeldre.

Sametingets erfaring med å forvalte valgmanntallet viser at eldre offentlig tilgjengelige registre ikke alltid inneholder tilstrekkelig eller riktig informasjon når det gjelder samisk språkbruk i samiske familier.

Særlig gjelder dette registrering av samisk språkbruk i områder hvor det samiske språket på grunn av fornorskningspolitikken ikke skulle snakkes offentlig, og helst skjules så godt som mulig.

Sametingets valgmanntall forvaltes av Sametingets plenumsledelse, med utgangspunkt i samelovens regler. Begjæringer om å skrives inn i valgmanntallet behandles av Sametingets administrasjon etter forvaltningsloven. Det gjøres en vurdering av om den som begjærer seg innskrevet i valgmanntallet oppfyller de objektive kriteriene om at vedkommende selv, foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk som hjemmespråk.

Er man barn av noen som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan man også kreve seg innført i Sametingets valgmanntall. I tillegg skal den som sender inn en slik begjæring erklære at vedkommende oppfatter seg selv som same.

Forvaltningen av Sametingets valgmanntall baserer seg på det samiske folkets tillit, valgmanntallet er selve grunnstenen for det samiske demokratiet i Norge.

Sametinget er det samiske folkets representative organ, et urfolksparlament som er etablert for å ivareta og fremme samenes rettigheter som folk. Sametingets rolle er knyttet til den norske grunnlovens anerkjennelse av samene som eget folk og urfolk i Norge. Derfor er det også av stor viktighet at Sametingets valgmanntall til enhver tid er riktig.

Sametingets valgmanntall er slik det ofte gjentas, ikke er et fullstendig register over samer i Norge, men likevel er det et register over samer som har stemmerett til Sametingsvalget. Det er et register hvor etnisitet ligger til grunn og må derfor forvaltes i tråd med både nasjonale og internasjonale regler.

Det er ingenting i veien for å ha en bred og offentlig debatt om kriteriene for Sametingets valgmanntall. Men i en slik debatt er det viktig å ikke slå inn åpne dører.

Valgforskning viser at et flertall av samer som er innført i valgmanntallet, mener kriteriene slik de er i dag er akseptable. Et mindretall blant samer innført i manntallet mener kriteriene burde være mindre strenge, og et annet mindretall mener kriteriene burde vært strengere.

Kriteriene for valgmanntallet ble utvidet i 1997, slik at Sametinget også kan skrive inn samer som har oldeforeldre som hadde samisk som hjemmespråk. Denne utvidelsen ble vedtatt for å sikre at samer bosatt på kysten i Nord-Norge og i sørsamiske områder kunne skrive seg inn i valgmanntallet. I disse områdene var fornorskningen på sitt sterkeste, noe som gjorde at mange samiske familier mistet sine samiske språk, men ikke sin samiske identitet.

Det er viktig at valgmanntallet ikke inneholder feil. Retten til å velge egne representanter til Sametinget tilhører det samiske folket.

I perioden 2012–2024 har Sametinget kun mottatt 2 klager knyttet til 5 personer som er innført i valgmanntallet. Sametingets valgmanntall legges ut til såkalt offentlig ettersyn- til gjennomlesning hvert valgår, enten ved kommune-, fylkestings-, Sametings- eller stortingsvalg. Gjennom dette ettersynet kan det meldes inn feil i manntallet.

Feil i manntallet kan også oppdages ved at personer offentlig går ut og erkjenner at de bevisst har oppgitt feilaktige opplysninger til Sametinget, at de ikke oppfyller vilkårene. Dette gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om innføring i valgmanntallet. Det er derfor ikke riktig når det antydes i den offentlige debatten at Sametingets forvaltning av valgmanntallet ikke inneholder noen kontrollmekanismer.

Saksbehandlingen knyttet til valgmanntallssaker er administrative vedtak hvor den som begjærer seg innskrevet i valgmanntallet selv bes om å komme med opplysninger om tidligere generasjoners språkbruk.

Det varierer stort hvor vanskelig det er å finne slike opplysninger, og vi godtar en lang rekke kilder, alt fra offentlige registre, til kirkebøker, avisoppslag eller andre historiske kilder.

Sametinget har tilfeller som er enkle å vurdere, tilfeller hvor foreldre allerede er innskrevet i valgmanntallet, da har barna også en rett til å bli innskrevet. Men vi vet også at det kan være vanskelig å finne informasjon om for eksempel oldeforeldres samiske språkbruk.

Sametingets administrasjon gir derfor veiledning om hvor informasjon om språkbruken til sine formødre og fedre kan finnes, og denne veiledningen går langt ut over det Sametinget har plikt til etter forvaltningsloven. Dette gjøres fordi det å få delta i det samiske demokratiet er en viktig sak for de fleste samer, det å få lov til å både stemme og bli valgt inn som sametingsrepresentant er for mange en form for anerkjennelse av tilhørighet til det samiske folket. Men samisk tilhørighet kan aldri være avhengig av om du står i et valgregister.

Det er mange samer som ikke står innført i valgmanntallet, enten fordi de aktivt har meldt seg ut av valgmanntallet av ulike årsaker, eller fordi de aldri har ønsket å aktivisere sin stemme i sametingsvalg sammenheng. Vi behøver mer kunnskap om årsakene til utmeldinger fra valgmanntallet, det er heller ikke et godt signal hvis mange melder seg ut av valgmanntallet uten at Sametinget vet årsakene til dette.

Sametingets plenum har i høst vedtatt flere tiltak for å styrke forvaltningen av og informasjonen om kriteriene for valgmanntallet, og det er satt inn mer ressurser til dette arbeidet.

Sametinget vil også innhente mer kunnskap om valgmanntallsforvaltningen i Sverige og Finland for å se om det finnes grunnlag for økt samarbeid mellom Sametingene i slike saker, særlig interessant vil det være å se nærmere på informasjon om historiske kilder på tvers av grensene.

Sametingets forvaltning av valgmanntallet vil alltid være gjenstand for et kritisk søkelys, og det skal vi både tåle og akseptere. Å forvalte selve grunnstenen for det samiske demokratiet i Norge- valgmanntallet- er et stort ansvar som Sametinget tar på alvor.

Vi forvalter det samiske folkets tillit, og det er en oppgave som fordrer ydmykhet og som skal bidra til forutsigbarhet.

Derfor arbeider vi kontinuerlig med å forbedre våre egne rutiner- og spre kunnskap om valgmanntallet ut i samfunnet slik at alle som begjærer seg innskrevet i valgmanntallet skal få sin sak behandlet på en forsvarlig måte.