Å Energi: Har eierne mistet styringa over selskapet?

For «protestordførerne» med Bernander og Holmer Hoven i spissen, gir inntrykk av at de virkelig ønsker at næringsliv og husholdninger skal få billigere strøm.

De kan selv sørge for billig strøm, dersom de bruker eier-makta til å ta styringa tilbake. Ordførerne stiller som regel på Eiermøtene og Generalforsamlingen med talerett, forslagsrett og stemmerett.

For: I følge Samordnet Eierstrategi datert 3. mai 2023, er en tredjedel av Å Energi eid av Statkraft og to tredjedeler er eid av de samordnede eierkommunene i Agder og Buskerud. De har utpekt 6 av styrets 12 medlemmer, inkludert styreleder og nestleder, altså har de et flertall i styret. Statkraft har 2 styremedlemmer.

Å Vannkraft eier 73 kraftverk som har en årlig produksjon på 11,3 TWh, strøm nok til 700 000 boliger. Mesteparten av denne krafta selger Å gjennom sitt strømselskap Entelios, et av Nordens største strømselskap som har f. eks. 7 lokasjoner i Norden med 93 ansatte, disponerer (kjøper/selger) 28 TWh i Norden til 9000 kunder og opererer på strømbørsene som Nasdaq og Nord Pool.

Når Å Vannkraft selger strømmen sin via disse privateide børsene, må de forholde seg de felles reglene som gjelder for de Europeiske strømbørsene. De har da ingen styring og kontroll på hverken prisen eller hvor strømmen ender.

Men: Hverken EØS-avtalen, Acer-forordningen eller den 4. Energipakke kan hindre eierne av krafta i å selge strømmen utenom børsen gjennom de såkalte «Vestre-avtalene».

Det er en ordning der strømprodusentene (f. eks. Å Strøm) inngår 3, 5 eller 7 årige fastprisavtaler direkte med bedrifter og selskaper. Når kraftprodusentene selger strøm etter denne ordningen, kan de selv bestemme prisen og hvor den skal ende. Og ordningen gir forutsigbarhet for både kjøpere, selgere og eiere 3, 5 eller 7 år frem i tid. Regjeringen har også sørget for egne gunstige skatteregler for ordningen. Det oppstår heller ikke flaskehalsinntekter av slike «kortreiste» Vestre-avtaler innad i samme bud område, f.eks. NO2.

I Eierstrategien under overskriften «Et offentlig eid samfunnsansvarlig selskap» forventer eierne at selskapet skal benytte det handlingsrommet som finnes f. eks. i den etablerte ordningen med Vestre-avtalene, for å «sikre fornuftige strømpriser for husholdninger og næringslivet». Selskapet bør også ha en aktiv rolle for å få oss vanlige strømbrukere med i ordningen.

Eier-ordførerne har en stor utfordring i forhold til ledelsen i Å Energi. For de snakker ned ordningen og «saboterer» den med å prise Vestre-avtalene alt for høyt. Entelios sier at kun 1 % av sine 9000 bedriftskunder har tegnet slike avtaler. Det kan se ut som at hverken skattefordelene eller flaskehalsfordelene virker inn på prisingen, og at det heller er veddemålene på strømbørsene som har fått bestemme. Vi har sett at om de taper store penger på slike veddemål, som i 1. halvår i 2022, så tar de fort tapet inn igjen med å sende «svarteper»/ regninga videre til mange av sine 9000 kunder i neste omgang. Så ledelsen vil nok helst selge all strømmen via børsene.

På den måten maksimerer de profitten som skal legitimerer høye lønninger, styrehonorarer, knall høye bonuser og sluttpakker.

Men er det ikke næringslivet og husholdningene som til slutt betaler for det hele?