Å bli tatt på kan faktisk ha mye å si for helsa vår

Det å få en god klem når ting butter imot, er sjelden feil. Eller en high-five når du har gjort noe riktig og bra.

Men er det virkelig slik at fysisk berøring får oss til å føle oss bedre?

Dette ville forskere fra Nederland finne ut av. Derfor utførte de en metaanalyse av i overkant 200 tidligere studier på temaet.

Og ifølge resultatene, var svaret ganske tydelig: Berøring forbedrer både fysisk og mental helse betydelig. Dette skjer gjennom reduksjon av smerte, angst, depresjon og stress.

Under pandemien skulle man helst holde avstand. Noe som ble svært belastende for mange. Som følge av dette er det enda viktigere å forstå hvor mye berøring, eller fravær av det, faktisk har å si for helsen vår, ifølge forskerne.

Men har det noe å si hvem det er som tar på oss?

Svaret vil kanskje overraske deg!

En venn eller en fremmed?

For hva om man ikke har en venn eller et familiemedlem rundt seg, kan da det å bli tatt på av en fremmed eller en maskin hjelpe i like stor grad?

– Dette er også et sentralt spørsmål i studien vår, det å identifisere hvilken berøring som fungerer best, sier professor Christian Keysers i en pressemelding.

Og interessant nok så spiller det ikke noen stor rolle hvem som utfører handlingen eller hvilken varighet den har, ifølge studien.

Forskerne fant nemlig at en langvarig massasje av en terapeut kan være like effektivt som en rask klem fra en venn. Det vil si inntil frekvensen av handlingen vurderes. For jo oftere en berøring tilbys, desto større skal effekten være.

En rask klem kan derfor være mer virkningsfull enn en massasje dersom den blir gitt ved jevnere mellomrom.

Men hva om en robot eller ei maskin står bak klemmen eller massasjen – vil det fungere like bra?

Nja ...

Også her fant forskerne positive svar. For det viser seg at en robot eller noe så enkelt som et vektteppe kan ha god effekt.

Imidlertid skal fordelene med slike behandlinger være mindre effektive for den mentale helsen vår.

Psykiske helseforstyrrelser som angst eller depresjon kan derfor kreve menneskelig berøring tross alt, påpeker forskerne.

De var også nysgjerrige på hva kontakt mellom mennesker og dyr kunne ha å si, men her fant de ikke gode svar. Dette skal være på grunn av manglende studier.

Hos nyfødte fant forskerne at de små hadde stor nytte av berøring, og at det først og fremst var foreldrene som burde utføre handlingen.

Mange fordeler

Jan-Ole Hesselberg er psykolog. Han er ikke overrasket av hovedfunnene i studien.

– Mennesker er ekstremt sosiale dyr. Vi er helt avhengige av andre mennesker for å klare oss. At berøring senker stress og utløser positive følelser, er en mekanisme som sørger for at vi knyttes tettere til andre, sier han til NRK.

– Men hva er det egentlig som skjer med meg idet jeg får en god klem?

– Det er mye!

Psykologen forklarer:

• Det stimulerer utslipp av oksytocin som kan bidra til følelse av tillit og binding til andre
• Det reduserer «stresshormonet» kortisol
• En klem kan øke nivåer av dopamin og serotonin – som igjen kan bidra til å bedre humøret vårt.
• Det kan utløse endorfiner som kan bidra til smertelindring

Men selv om det er mange fordeler med en god klem, er Hesselberg likevel forsiktig med å anbefale at vi generelt bør ta litt mer på hverandre.

Kan ha motsatt effekt

– Det høres ikke bare bra ut om man tar til orde for at man skal ta mer på hverandre. Berøring er et tveegget sverd. For uønsket berøring utløser definitivt ikke de positive effektene som er nevnt i forskningsartikkelen. Heller det stikk motsatte.

Men psykologen tror at det i mange tilfeller er rom for mer berøring mellom personer som er nære: I parforhold, mellom foreldre og barn og mellom gode venner.

– Og da er det viktig å huske på at berøring ikke trenger å være så omfangsrikt – et klapp på skulderen eller en klem er også berøring.

Det er ting man ennå ikke vet

Forskerne bak metaanalysen sier det finnes begrensninger i den nye studien.

For de har stort sett bare sett på artikler som er skrevet på språk man finner i den vestlige verden. De har heller ikke sett på langtidseffekter av berøring. Og de påpeker at man heller ikke kan utelukke en placeboeffekt i slik forskning.

På grunn av manglende data viste det seg også vanskelig å trekke konklusjoner om hva som hadde best virkning på barn og tenåringer.

– Slike store studier som dette hjelper oss å trekke mer generelle konklusjoner. De hjelper oss også å identifisere hvilken forskning som mangler, sier forsker Frédéric Michon.

Han håper de framover kan utforske mindre kjente spørsmål i samme kategori.

Den nye metastudien er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour.