Det ga et varig arr i Israels historie.
Publisert: 07.10.2024 07:00
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
7. oktober 2023 markerer en tragisk milepæl i Israels historie. Denne dagen ble Israel utsatt for et koordinert terrorangrep rettet mot sivile: Mennesker som var på vei til en musikkfestival, familier som sov hjemme, folk som var ute på en vanlig morgentur i forbindelse med de viktigste helligdagene i landet.
Ingen var forberedt på grusomhetene som skulle ramme.
Et brutalt bevis på Israels sårbarhet
Terroristene slo til mot musikkfestivalen Nova, der unge mennesker hadde samlet seg for å feire livet. Hundrevis av festivaldeltagere ble jaget og drept, mens andre ble tatt til fange, voldtatt og torturert. En rekke sivile ble kidnappet, og mange har ennå ikke vendt hjem.
7. oktober vil for alltid eksistere i Israels nasjonale hukommelse som et brutalt bevis på det israelske samfunnets sårbarhet, til tross for landets evne til å beskytte seg mot ytre trusler.
Israels historie er preget av en kontinuerlig kamp for overlevelse, både som nasjon og som folk. Jødene har en historisk tilstedeværelse i Israel som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Etter århundrer med forfølgelse fikk vi tilbake vår uavhengighet i 1948, men det førte også til at hundretusener av jøder ble tvunget til å flykte fra arabiske land.
Nesten 900.000 mennesker, alle jødiske, ble kastet ut av arabiske land. Israel, det eneste jødiske landet i verden, har siden opprettelsen vært omringet av fiendtlige stater og stadig blitt truet med utslettelse. Landet er et liberalt og moderne demokrati som har gitt jødene beskyttelse mot antisemittisme, men hendelsene 7. oktober 2023 viser at trusselen langt fra er over.
Skremmende økning i antisemittisme
Siden angrepet har verden sett en skremmende økning i antisemittisme. Ifølge Anti-Defamation League har USA opplevd en økning på 337 prosent i antisemittiske hendelser, og lignende trender er observert i Europa.
Det paradoksale er at Israel, som var offer for terror, ofte beskyldes for å være årsaken til den økende antisemittismen andre steder. Kjernen i denne nye antisemittismen er ideen om at jødene, inkludert Israel, ikke er et undertrykket folk, men undertrykkere – en farlig forestilling som viderefører forestillingen om «jødisk makt».
Selv om det ikke er antisemittisk å kritisere Israel, er det viktig å skille mellom legitim kritikk og hat basert på antisemittiske overbevisninger.
Fanget i terrorens klør
Blant de mest sårbare er de mer enn 101 gislene som Hamas fortsatt holder fanget. Deres skjebne er ukjent, og de lever under umenneskelige forhold. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å presse på for å få dem løslatt. Å glemme disse menneskene, som er fanget i terrorens klør, er uakseptabelt i en verden som hevder å stå for menneskerettigheter.
Hamas og Hizbollah fortsetter å angripe oss. Disse gruppene er finansiert av Iran og er Irans forlengede arm.
Iran angriper ikke bare Israel, men også vestlige verdier og demokratier. Til syvende og sist handler det om hva slags samfunn vi vil ha – et demokratisk, liberalt samfunn eller et samfunn styrt av sharia.
Dette valget er avgjørende for fremtiden, både for Israel og for Vesten og den delen av den arabiske verden som styrer og strekker seg etter demokratiske og liberale verdier.