250 milliarder dollar i klimafinansiering: – Sivilsamfunnet er rasende

Et kompromissforslag på klimatoppmøtet i Baku foreslår at rike land betaler 250 milliarder dollar i året i klimafinansiering innen 2035.

Etter snart to uker med forhandlinger, er dette det første formelle forslaget med en konkret pengesum.

Matilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp sier forslaget er en hån mot sårbare mennesker i utviklingsland, som møter de katastrofale konsekvensene av klimaendringene.

– Totalt utilstrekkelig.

Jasper Invento leder delegasjonen til Greenpeace på toppmøtet og mener forslaget er skandaløst langt unna behovene til utviklingslandene.

– Utilstrekkelig og ikke i samsvar med effektene av klimaendringer.

Avtale fredag

Presset øker på klimatoppmøtet i Baku.

Utviklingslandene har bedt om at finansieringen fra rike land ender på 1300 milliarder dollar i året.

I forslaget får de altså 250 milliarder dollar innen 2035.

Hvem som skal betale, er fortsatt vagt: Man går fra å si at det er rike lands ansvar, til at de skal ta lederskap for å sikre at målet nås, og at utviklingsland oppfordres til å bidra mer.

I tillegg oppfordres alle land til å jobbe for at målet kan økes til 1,3 milliarder dollar innen 2035.

Avtalen skal være klar i dag, men så langt eksisterer kun et utkast.

Det er vanlig at disse møtene går på overtid, så selv om avtalen ikke er klar i dag kan den komme i løpet av helgen.

– Bla opp

Det viktigste forhandlingsspørsmålet på COP29 er å lande et nytt globalt klimafinansieringsmål.

Pengene skal sette fattige land i stand til å skaffe seg mer fornybar energi og tilpasse seg økende utfordringer som følge av klimaendringene.

Diskusjonen går på hvem som skal betale og hvor mye.

Utviklingslandene krever at det er de rike landene som betaler, for utslipp fra petroleum gjennom flere tiår.

Et vanskelig tema har vært om land som Kina og India skal bidra til å betale klimaregningen. De er definert som utviklingsland, men har hatt stor økonomisk vekst de siste årene.

Manglet sum

I utkastet som dukket opp torsdag, etter nesten to uker med samtaler, sto den økonomiske forpliktelsen blank. Summen var utelatt.

I 2015 ble det satt et mål om at rike land skulle betale 100 milliarder dollar, frem til 2025. Nå skal et nytt beløp bestemmes.

Forslaget spriker fra rundt 11.000 milliarder norske kroner til 14.000 milliarder.

Frustrasjon og kritikk

I løpet av klimatoppmøtet har det vært mye frustrasjon og skarp kritikk fra ulike grupper av land.

– Dette har blitt en tragisk forestilling, et klovneshow. For når vi kommer til siste minutt, så får vi alltid en tekst som bare er så svak.

Det sa Panamas sjefforhandler Juan Carlos Monterrey Gómez til nyhetsbyrået Reuters.

Allerede etter den første talen fra vertslandets COP29-president kom det sterke reaksjoner. Fra talerstolen sa han at olje og gass var "gaver fra Gud".

- Det er absurd at oljeland som er så avhengige av å selge olje og gass er vertskap for klimatoppmøtene, sa USAs tidligere visepresident Al Gore til nyhetsbyrået AFP.