21 år med oppturer og skandaler: Slik var Erna Solbergs tid som partileder i Høyre

Da den 43 år gamle Erna Solberg tok over som Høyre-leder etter Jan Petersen på Høyres landsmøte i mai 2004, var det langt fra opplagt at hun skulle bli sittende med ledervervet i hele 21 år.

Men fredag ettermiddag ble det klart at det er slutt.

Erna Solberg er Høyre-statsministeren som har sittet lengst – i åtte år. Til sammenligning satt Kåre Willoch i fem år.

Fredag ettermiddag forlot Erna Solberg Radisson Blu på Gardermoen etter å ha varslet sin avgang. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

Som fersk Høyre-leder var hun kommunalminister på fjerde året. En post som blant annet ga henne kallenavnet «Jern-Erna» på grunn av en restriktiv integreringspolitikk i norske kommuner.

Som kommunalminister var hun ansvarlig for utvisningen av mulla Krekar i 2003. I ettertid har de møttes i retten flere ganger, både etter klagesak mot vedtaket om utvisning og etter at Krekar var tiltalt (og senere dømt) for drapstrusler mot Solberg.

Kommunalminister Erna Solberg ser NRKs TV-program Brennpunkt om mullah Krekar . Foto: Knut Snare

Likte ikke «Jern-Erna»

– Jeg hadde aldri tenkt på meg som frontfigur før jeg ble statsråd. Det har litt med det å være veldig seriøs, sa hun til Bergens Tidende i forbindelse med egen 60-årsdag.

Men noen måneder ut i ledervervet i 2004, la hun ikke skjul på at hun hadde ambisjoner om å bli statsminister.

Men én ting likte hun ikke: Å bli kalt «Jern-Erna».

– Jeg reagerer når det åpenbart brukes ondsinnet. Det må være lov for kvinnelige politikere å være prinsipielle, ikke bare emosjonelle, uten å bli oppfattet som om vi ikke har innlevelsesevne, sa hun til NTB.

«Sta, målrettet og energisk»

Når Høyre ved årets valg gjør et krisevalg med 14,6 prosent, er det «tilbake til start» for Erna Solbergs lederperiode.

For det gikk trått ved første stortingsvalg med Solberg som leder i 2005 – da endte Høyre på 14,1 prosent. Det var Høyres dårligste resultat noen gang. Året etter stupte Høyre på målingene, og det ble sådd tvil om Solbergs fremtid som leder.

Hun har møtt krav om å gå av underveis i lederperioden, som før stortingsvalget i 2009. Men, som Aftenpostens kommentator Kjetil B. Alstadheim skriver:

«Sta, målrettet og energisk la hun en strategi som endte i suksess. Hun fikk til flertall i to perioder på Stortinget med Høyre som midtpunkt – og lim – mellom de borgerlige partiene.

Den som overtar etter henne, vet hva hun eller han vil bli målt opp mot.»

I 2013 hadde trenden snudd, og Høyre hadde en stabil oppslutning på over 30 prosent.

Erna er stjerna

Høsten 2013 takket statsminister Jens Stoltenberg Høyre-lederen for en «saklig og god valgkamp», før han overlot statsministerkontoret til Erna Solberg. Landets andre kvinnelige statsminister.

Da ledet hun en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Frp, med støtte fra Venstre og KrF.

Ved regjeringsskiftet var Solberg Høyres parlamentarisk leder.

Hun hadde da vært innom flere komiteer på Stortinget: blant annet helse- og omsorgskomiteen, den utvidede utenriks- og forsvarskomité og valgkomiteen, finanskomiteen og kommunalkomiteen, og leder av Stortingets delegasjon til Natos parlamentarikerforsamling.

I valget 2017 var det klart for fire nye år med Høyre-lederen som statsminister. Denne gangen kom Venstre inn i regjering i 2018, og KrF i 2019, mens Frp gikk ut av regjering i 2020.

Pandemi-lederen

12. mars 2020 stengte hun som statsminister ned landet på grunn av pandemi. «Alle» så pressekonferansen der Solberg presenterte «de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid», initiert av Helsedirektoratet.

Da A-magasinet fulgte Erna Solberg gjennom kriseåret 2020, innrømmet hun:

– Jeg har følt at ansvaret har vært stort. Men jeg vet ikke om det har tynget meg så voldsomt.

– Om det har vært viktig for meg å fremstå som en trygg leder? fikk hun spørsmål om:

– Jeg er en rolig person og er blitt det mye mer med årene. Det som har vært viktig for meg, er å fremstå som seriøs. At jeg ikke tar en vits som er sårende, ikke bruker ironi eller galgenhumor i en situasjon der mange folk er redde.

Året etter fikk hun knallhard kritikk av koronakommisjonen og resten av det politiske Norge for manglende beredskap.

Selv om statsministertittelen glapp året etter i 2021, ble hun historisk: Hun ble den første på over 100 år som blir valgt inn ni ganger på Stortinget.

I januar 2018 besøkte Erna Solberg USA sin president Donald Trump. Aftenpostens forograf fikk følge møtet mellom de to på tett hold igjennom besøket i det hvite hus.

«Erna var stjerna»

Etter at valgnederlaget var et faktum i 2021, og de rødgrønne kom til makten, var Aftenpostens kommentator tvilende til at hun fortsatt ville inneha ledervervet ved neste stortingsvalg:

«Når den første partilederdebatten holdes i Arendal i starten av august 2025, er det en annen enn Erna Solberg som stiller for Høyre. Noe annet vil forbause meg mye. Jeg tror ærlig talt at det vil forbause Solberg også.»

Men Solberg fortsatte, og loste Høyre gjennom et knallvalg i kommunevalget to år etter at hun gikk av som statsminister.

Landets største parti – og så kom aksjesaken

Høyre ble den soleklare vinneren av kommunevalget i 2023 – med 25,9 prosents oppslutning – og ble landets største parti.

Det var første gang siden 1924 at et annet parti enn Arbeiderpartiet ble størst i et valg.

Men Solbergs statsministerkandidatur møtte en gedigen hump i veien:

For rett etter suksessvalget eksploderte den såkalte «Aksjesaken» som førte til spørsmål om Solbergs fremtid som Høyre-leder og statsministerkandidat:

Det kom frem at ektemannen Sindre Finnes gjorde mer enn 3600 aksjehandler mens Erna Solberg var statsminister.

E24 viste hvordan Finnes handlet aksjer i et større omfang da Solberg var statsminister, enn det som tidligere var kjent. Dermed hadde hun trolig vært inhabil i en rekke saker.

I ettertid offentliggjorde Solberg en oversikt over alle aksjehandlene mannen gjorde i de åtte årene hun var statsminister på en pressekonferanse.

– Jeg burde ha konfrontert ham tidligere, sa hun, i tillegg til:

«Alle kan bli blendet av den tilliten vi naturlig har til mennesker vi er glade i».

Da Solberg i sommer startet valgkampen, hadde partiet gått fra 30 prosent på snittet av meningsmålingene til 15 prosent på 700 dager.

Dette sa hun da hun klippet valgkampsnøret med vimpler merket «Høyre» i sommer:

– Vi får ikke borgerlig regjering uten at Høyre får over 20 prosent, tror jeg.

– Tror du dette blir siste gang du stiller til stortingsvalg? spurte Aftenposten.

– Haha! Jeg tar en fireårsperiode om gangen. Så får vi se.