180.000 ansatte søkes

Samtidig som unge flykter fra helseyrkene, står samfunnet overfor en omveltning som vil kreve et nesten urealistisk antall helsearbeidere. 

Det vil også koste samfunnet mange hundre milliarder kroner, en regning som kan havne hos de som nå er på vei ut i yrkeslivet. 

For nordmenn blir eldre. Det betyr at flere blir pensjonister og mottakere av trygd, og flere vil ha behov for helse- og omsorgstjenester og sykehjemsplasser. 

Samtidig går fødselsraten ned, og det blir færre yrkesaktive skattebetalere som skal finansiere dette. Dette er en av vår tids største hodepiner for dagens og fremtidens politikere. 

Hver tiende over 80 år

Allerede i 2030, altså om drøyt fem år, vil tallet på nordmenn over 65 år overstige tallet på de som er under 19 år. Denne utviklingen vil ifølge framskrivningene bare øke i fart.

Ifølge beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort vil hver fjerde nordmann være eldre enn det som i dag er pensjonistalder i 2060. 

Dette året vil anslagvis 1,6 millioner nordmenn være over 67 år gamle. 

UTFORDRING: Hver tiende blir over 80 år i 2060, sier Ane Tømmerås i SSB. Foto: Martin Fønnebø / TV 2

– Andelen personer 80 år eller eldre er under 5 prosent i dag, og vil stige til nesten 11 prosent i 2060, sier stipendiat Ane Tømmerås i Statistisk sentralbyrå. 

Når fødselsraten er ventet å fortsette nedover, betyr det at den yrkesaktive delen av befolkningen vil krympe, samtidig som behovet for arbeidskraft i helsesektoren vil eksplodere. 

I Stortingmelding nr. 31, den såkalte Perspektivmeldingen om økonomiske utfordringer, vektlegges nettopp denne store omveltningen i alderssammensetningen i Norge. 

– Kan kollapse

Her står det å lese at det vil trengs 180.000 flere ansatte i helsesektoren enn det er i dag. 

Det er det motsatte som skjer nå. 

I en undersøkelse Norsk Sykepleierforbund offentliggjorde i sommer, kommer det frem at 18,2 prosent av de spurte, neste hver femte, oppgir at de ønsker å jobbe andre steder enn i helse- og omsorgstjenesten.

SLÅR ALARM: Lill Sverresdotter Larsen mener helsevesenet og samfunnet kan stå i fare for å kollapse om ikke politikere tar grep. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Dette er en stigning fra 2017, da andelen som ønsket å forlate tjenesten var 15,4 prosent.

– Dette er alvorlige tall. Nå må det handles fra politikerne, for kollapser helsevesenet kollapser alt, uttaler Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen til fagbladet Sykepleien. 

Også Samordna opptak sinne tall denne sommeren viste at langt færre søkte seg til helseyrker enn det behovet allerede i dag tilsier. 

Økt arbeidsinnvandring

– Meldingen peker på at vi vil trenge mer arbeidssparende teknologi som kunstig intelligens for å møte behovene, men det er neppe nok. Det blir nok færre sysselsatte i olje- og gassektoren, men heller ikke det er tilstrekkelig for å imøtekomme behovene i helse- og omsorgssektoren, sier fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse, Rolf Røtnes. 

MÅ HENTE ARBEISKRAFT: Fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse, Rolf Røtnes.

Han beskriver at heller ikke arbeidsmarkedet i Europa vil kunne forsyne Norge med nok varme hender. En løsning kan være å utdanne mennesker i land som India, Thailand og Filippinene, for så å la disse jobbe som helsearbeidere i Norge.  

I tillegg må arbeidslivet i Norge rett og slett omstruktureres om man skal møte de enorme behovene eldreomsorgen. Mange yrkesgrupper må slankes, mener han. 

Færre sjefer

Yrker som sjåfører og andre transportoppgaver, informasjonsjobber, forskning, analyse og reiseliv vil i større grad måtte erstattes av automatisering og kunstig intelligens. 

For ikke å snakke om de som i dag driver med ulike former for administrasjon. 

– Vi kommer ikke utenom færre mennesker i alle former for administrasjon, i både offentlig og privat sektor. Vi må som samfunn tenke enda mer på hvor nytten av menneskelig innsats er størst, sier Røtnes. 

Selv om vi nordmenn lever i et velferdssamfunn med gode helsetjenester og sunnere livsstil enn i land vi kan sammenligne oss med, er vi verdens sykeste. Ingen land har så mange i yrkesaktiv alder som er hjemme og har sin inntekt fra en form for trygd. 

Hver femte på trygd

Hver femte nordmann i arbeidsfør alder har i dag sin inntekt fra en trygdeytelse. 

I en rapport om sykefravær analysebyrået Oslo Economics har skrevet på oppdrag fra Storebrand står det at:

«Til sammen mottar i underkant av 20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder en helserelatert ytelse. Andelen er høyere enn i land det er relevant å sammenligne oss med. Det norske velferdssystemet er avhengig av at sysselsettingen er tilstrekkelig høy for å kunne sikre inntekt for dem som ikke kan stå i arbeid.»

Trenger over 600 milliarder

Med flere som mottar trygdeytelser i fremtiden, et utall flere ansatte, utbygging av helsetjenester og sykehjem og tilhørende infrastruktur, vil utgiftene for samfunnet bli formidable. 

Beregninger som er gjort, viser at vi står med et udekket behov på rundt 618 milliarder kroner i 2060. 

Den oppvoksende generasjon kan måtte belage seg på et høyere skattenivå, dyrere helsetjenester eller at vi forsyner oss av oljeformuen mer enn vi har gjort til nå. 

– Utgiftsøkningen kan finansieres gjennom skatteøkninger eller høyere uttak av Oljefondet enn det handlingsregelen sier. Andre offentlige utgifter kan komme under press, som investeringer i vei, jernbane, fly, vann og avløp.  Jeg tror selv det må spares i form av færre mennesker innenfor alle former for administrasjon, hvor teknologisk utvikling kan hjelpe oss, sier Rolf Røtnes i samfunnsøkonomisk analyse.