11 barnefengselsplasser på Evje er en usedvanlig dårlig idé!

Norge har i dag 10 fengselsplasser for denne gruppen barn, fire i Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin (UE Vest) og seks i Ungdomsenhet Øst på Eidsvoll (UE Øst). Regjeringen har nå bestemt at kvinnefengselet på Evje skal bli et nytt barnefengsel med 11 nye fengselsplasser. Det er en usedvanlig dårlig idé.

På begynnelsen av 1900-tallet ble barn som begikk kriminalitet plassert på skolehjem i distriktene, gjerne på øyer som Bastøy og Ulvsnesøy. På 1990-tallet ble det opprettet et ungdomsfengsel på Skotselv for barn og unge opp til 25 år. Dette ble senere omgjort til å være en enhet for unge voksne over 18 år.

I perioden etter nedleggelsen av ungdomsfengslet på Skotselv og frem til 2010, da UE Vest ble opprettet, satt det i underkant av 70 barn i ordinære fengsler hvert år sammen med voksne.

Historien frem til opprettelsen av UE Vest viser altså at løsningen var å sende barn som begår kriminalitet i fengsel ut på «bygda». Slik man også gjorde ved å etablere tuberkulosesanatorier, nervesanatorier og HVPU institusjoner på bygda. Politikken gikk ut på å sende upopulære deler av befolkningen vekk fra byene. Opprettelsen av 11 nye fengselsplasser på Evje kan fort bli en fortsettelse av denne utdaterte og feilslåtte politikken.

Hvem er barna på ungdomsenhetene

Barneombudet gjennomgikk i 2019 alle barn som sonte ved ungdomsenhetene. Ombudet fant da at majoriteten kom fra levekårsutsatte byområder, med utfordrende hjemmeforhold og manglende foreldrestøtte. Dette er barn og familier som lever i byer og får naturopplevelser gjennom asfalt og betong. Som en ungdom på en av ungdomsenhetene sa med forundring da hen fikk se bilder av barnevernsinstitusjonen hen skulle løslates til: «Walla, det er gress på taket!»

Nærhetsprinsippet er en føring for kriminalomsorgen ifølge St.meld. 39 (2021) om straffegjennomføring. Det kan synes som om dette er glemt i forslaget.

Hvorfor er 11 for mange

Internasjonalt går utviklingen mot å opprette små enheter (under 10 senger) i bynære områder, og støtter seg på forskning, FNS’ barnekomite og barnekonvensjonen. Ungdomsenhetene i Bergen og på Eidsvoll har alltid hatt høy bemanningsfaktor med minst 1,5 kvalifiserte voksne pr barn på hver vakt i miljøet. Dette er nødvendig for å tilrettelegge for endringsarbeid hos barnet og for personalets sikkerhet. Vi stiller spørsmål ved om det er realistisk å få en tilsvarende bemanningsfaktor på Evje. Alternativet er usikre ansatte og dårligere rehabilitering av barna.

Rehabilitering av barna

Forskning har vist at utdanning er den viktigste kriminalitetsforebyggende faktoren for ungdom. Å kunne gi et skoletilbud, eventuelt et alternativt utdanningstilbud i studieretninger som motiverer barna på ungdomsenhetene er viktig for rehabiliteringen.

Ungdomsenhetene i dag er tilknyttet videregående skoler med tilbud om yrkesfag. Beliggenheten på UE Vest gjør at det er mulig å låne inn lærere fra andre skoler i Bergensregionen når barnet går på en studieretning som nærskolen ikke tilbyr. Lar dette seg organisere på Evje med en nærskole som kun har tre studieretninger, og nærmeste skole med alternativer er langt unna?

Når det først skulle opprettes nye midlertidige plasser for barn, er det uforståelig at en ikke tok slike hensyn til beliggenheten.

Bemanning

Det er en kjent sak at det er mangel på fengselsbetjenter, og stor lekkasje til for eksempel tollvesenet. Agder er også det fylket med størst tetthet av barnevernsinstitusjoner i landet. En ungdomsenhet på Evje vil kreve til sammen over 60 miljøterapeuter og fengselsbetjenter for å kunne gi et trygt miljø for barn og ansatte. Vi stiller spørsmål ved om kriminalomsorgen vil kunne rekruttere en så stor stabil personalgruppe med de nødvendige faglige forutsetningene på Evje.

Det er lovkrav om et tverretatlig team på ungdomsenhetene. Dette krever at der er et fagmiljø lokalt i de respektive etatene, slik at rådgiverne og psykologer har en forankring i egen etat.

Det tverretatlige teamet skal bestå av pedagog, ansatt i den nærliggende videregående skolen, barnevernsfaglig rådgiver, ansatt i Bufetat, og psykolog, ansatt i spesialisthelsetjenesten. Medlemmene i det tverretatlige teamet har kontorplass og sin arbeidsdag på ungdomsenhetene. En ungdomsenhet med 11 plasser vil fort kreve to representanter fra hver etat med kontorplass på Evje. Vi stiller spørsmål ved om det vil la seg gjøre å få dette på plass.

Primærhelsetjenesten må også være representert i TET. Vi spør også om det er realistisk å få til gode ordninger på dette.

Med opprettelse av et nytt tilbud på Evje, vil det være tre ungdomsenheter. De to enhetene som er i dag, har utfordringer med å ha lik praksis. Hva slags barnevennlig praksis ønsker man å utvikle på Evje?

Det må dokumenteres at bemanningen både daglig sammen med barna, og i det tverretatlige teamet lar seg gjennomføre på Evje, for at Evje ungdomsenhet skal kunne oppfylle Barnekonvensjonens krav.

Det er altså mange både menneskelige, personalmessige og økonomiske kostnader vi stiller spørsmål ved i dette regjeringsvedtaket om Evje ungdomsenhet. I lokalavisen uttrykkes det stor jubel over «å få nye arbeidsplasser til kommunen», men det står ikke ett ord om hva denne geografiske plasseringen vil bety for barna!