100 jobbsøknader i måneden, men utdanning til 750.000 har kun gitt 32-åringen strøjobber

«Følg hjertet» var rådet hun fikk da hun skulle velge høyere utdanning. Nå er hun en av flere tusen som trer inn i arbeidslivet med skyhøy studiegjeld. Og antallet stiger.

Elise Afreena Kvale (32) kom inn på jusstudiet i Bergen, men valgte heller å dra til England. Nå betaler hun dyrt for valget. Foto: Paul S. Amundsen / Aftenposten

– Jeg er ganske sur. Alt jeg er blitt fortalt at det er lurt å gjøre, har jeg gjort. Jeg har vært dedikert på skolen, jeg har tatt høyere utdanning og nå sitter jeg her uten jobb, sier Elise Afreena Kvale (32).

Hun har over 750.000 kroner i studiegjeld og tilhører en voksende gruppe personer med skyhøy studiegjeld.

De siste ti årene har antallet studenter som fullfører studiene med mer enn 600.000 kroner i gjeld nær doblet seg. Selv når vi justerer kronen til dagens verdi.

Kvale tok studiene, og opparbeidet seg trekvart million i gjeld, med drøm om å få en internasjonal jobb. Foreløpig er realiteten strøvakter i helsevesenet og som lærer.

Det på tross av en grad i internasjonale relasjoner fra England, årsstudium i organisasjon- og administrasjonsvitenskap og påbygg med PPUPPUPraktisk pedagogisk utdanning. Et påbygg for de som har utdanning, og vil jobbe med undervisning..

– Sånn som ting er nå, vil jeg helst ha noe som gjør at jeg kan gå til tannlegen og ikke trenger å bekymre meg for regningene hver måned, sier Kvale om egen jobbsituasjon.

Stadig flere

Hun er én av over 7000 nordmenn som årlig fullfører studiene med 600.000 kroner eller mer i lån. De har til felles at de har tatt høyskole- og universitetsgrader. Og de som tar studiene i utlandet, har statistisk mest i gjeld.

Antallet kunder i Lånekassen har steget i tiårsperioden, fra vel én million til 1,2 millioner.

I år vil minst 1500 personer gå ut med mer enn én million kroner i studiegjeld.

– Studielånsavdraget mitt er på 5700 kroner i måneden. Det kan jeg ikke betale med inntekten jeg har nå. Da må jeg selge boligen, sier Kvale.

Mange er overkvalifisert

Ifølge tall fra SSB er nesten én av fem nordmenn overkvalifisert til jobben de har.

Det betyr at de har mer utdanning enn hva som kreves for å utføre jobben sin. Tallene tar ikke høyde for personer som har fått en jobb som ikke er relevant til faget de har en grad i.

Kvale er én av dem: De siste årene har hun febrilsk prøvd å lande en jobb som er relevant for utdanningen.

På det meste sendte hun ut nær hundre jobbsøknader i måneden. Uten særlig svar. På veien har hun søkt hjelp hos Nav, og sprengt BSU-kontoen for å få det til å gå rundt.

– Jeg endte med å ta et påbygg i PPU, slik at jeg kunne få jobb som lærer. Men jeg har fortsatt ikke fått fulltidsjobb. I 2022 tenkte jeg «jeg blir straks 30 år. Jeg kan ikke leve som dette», sier hun.

Dermed ble det en ny runde med studier. Hun tar nå, parallelt med den usikre jobbhverdagen, en master i organisasjon og ledelse ved UiA.

Men studiestøtte har hun ikke turt å be om denne gangen.

– Nå utsetter jeg betalingene til Lånekassen. Inntekten min er alt for uforutsigbar. Noen måneder tjener jeg 12.000 kroner. Hvis jeg får utbetalt 20.000 tenker jeg «wow, mye penger!», sier hun.

Da moren gikk bort i 2020, etterlot hun seg arv. Det gjorde boligkjøp mulig for 32-åringen. Uten arv, hadde hun aldri kunnet eie egen bolig.

– Jeg hører at folk sier at studielånet er så bra. Det stemmer kanskje hvis du har 200.000 i studiegjeld og to millioner i huslån. Men for meg er det virkelig studielånet som tar den største delen av inntekten.