1,5 karakter skiller medisin i Tromsø og Trondheim

– Jeg tror det er her vi skal møte opp? Det er i alle fall i dette bygget.

Maren Turmo (25) har funnet riktig bygg på campus i Tromsø, men er ikke helt sikker på hvor hun skal registrere seg.

I dag er første dag som medisinstudent ved UiT Norges arktiske universitet.

Veien hit var ikke direkte strak. I 2021 hadde Turmo ingen karakterer fra videregående. Nå står hun foran årevis med studier ved en av landets mest prestisjefulle utdanninger.

Sikret plass etter feil

Da Turmo i midten av juli skulle sjekke status for studieopptaket, fikk hun seg et aldri så lite sjokk.

25-åringen, som er mest kjent som treningsinfluenser og for deltakelsen i en rekke TV-programmer, hadde søkt seg til medisinutdanninger flere steder i Norge, uten å egentlig forvente å komme inn.

Men nå sto hun øverst på ventelisten i Tromsø.

– Jeg har alltid hatt en veldig stor fascinasjon for kroppen og hvordan den fungerer, forteller Turmo til NRK.

Da hun så nærmere på poenggrensene i opptaket, skjønte hun at Samordna opptak hadde gjort en feil i beregningen av poengene hennes.

Dermed var plassen på drømmestudiet i Tromsø i realiteten allerede sikret.

Nordlys omtalte Turmos vei til studieplass ved UiT først.

Hjelper å være fra nord

Turmo har bodd i Oslo de siste åtte årene, men kommer opprinnelig fra Mosjøen i Nordland.

Derfor kunne hun søke opptak i nordnorsk kvote, og være sikret studieplass med færre poeng enn hvis hun hadde vært fra en annen del av landet.

Flere utdanninger ved UiT har nemlig en andel studieplasser reservert for søkere med tilknytning til Nord-Norge.

På medisinutdanningen gjelder dette 60 prosent av de 181 plassene.

– For min del er Nord-Norge-kvoten en stor fordel, sier Turmo.

På medisinutdanningen var poenggrensen for alle søkere med førstegangsvitnemål i fjor 59,8, mens grensen for nordnorske førstegangssøkere var 54,5.

I år har poenggrensen falt til 57,8 for søkere fra hele landet.

For nordnorske søkere falt poenggrensen nesten ti poeng, til 44,9.

Det er langt lavere enn andre steder i landet. NTNU har den høyeste poenggrensen på medisin: 61,7 poeng for søkere med førstegangsvitnemål.

Også i ordinær kvote – som Turmo søkte i – spriker poenggrensene; 66,8 for søkere utenfor landsdelen mot 60,3 poeng for nordnorske søkere. På NTNU er grensen 69,4 poeng i 2024.

– Viktig for landsdelen

Begrunnelsen for å ha en nordnorsk kvote er at studenter som allerede har en tilknytning til landsdelen oftere jobber i nord etter endt utdannelse, sier statssekretær for forsknings- og høyere utdanning Ivar B. Prestbakmo (Sp) til NRK.

– UiT er viktig for vår nordligste landsdel og har et viktig samfunnsoppdrag i å utdanne kandidater som arbeidslivet i Nord-Norge har behov for, sier Prestbakmo.

På noen studium er poenggrensen i nordnorsk kvote falt helt bort, slik at alle som ønsker kommer inn. Det gjelder blant annet odontologi, hvor poenggrensen var 51,6 poeng i fjor.

Direktør for Direktorat for høyere utdanning og kompetanse Sveinung Skule sier til NRK at de ser en generell tendens til at poenggrensene i nordnorsk kvote faller litt.

En del av forklaringen er at flere studieplasser har ført til lavere opptakskrav.

Peker på flere plasser

Statssekretær Prestbakmo peker på at regjeringen har satset mye på å øke antall studieplasser på medisin de siste årene.

– Bare ved UiT har det i perioden 2020–2023 blitt bevilget 65 nye studieplasser, forteller han.

I 2024 er det blitt 60 flere studieplasser, fordelt på NTNU, UiB og UiO.

– Alle disse ekstra studieplassene betyr at flere kommer inn på medisinstudiet totalt sett. Både færre søkere og flere studieplasser kan gjøre at poenggrensene går ned.

Samtidig viser tallene fra Samordna opptak at det er færre som søker seg til medisin ved UiT nå enn for to år siden.

– Kvoten for nordnorske søkere har vært viktig for å sikre kvalifisert arbeidskraft til vår nordligste landsdel, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås til NRK.

Hun viser til flere studieplasser og færre søkere som forklaring på fallet i poenggrensene.

– At det påvirker den laveste karaktergrensa, er ikke så rart.

Tveiterås tror også at flere eksamenskarakterer for de som har gått ut av videregående etter pandemien kan ha ført til lavere karaktersnitt.

– Er fallet i søkere i nordnorsk kvote større enn fallet i søkere totalt?

– Det er litt tidlig å si. Vi holder på med analysene, men vi ser en nedgang i søkertall generelt.

– Bekymrer utviklingen dere?

– Det som er viktig for oss, er jo at vi får motiverte, kvalifiserte kandidater til alle studieplassene våre, og det gjør vi i aller høyeste grad innenfor disse studiene.

– Passet ikke å gå på skole

Helt siden barndommen har Turmo drømt om å bli lege. Men som 17-åring droppet hun ut av videregående i Mosjøen og flyttet alene til Oslo.

Hun begynte på skolen igjen i hovedstaden, men tenåringen var syk, og sluttet etter kort tid.

– Jeg hadde veldig mye i livet mitt som var vanskelig, så for meg passet det ikke å gå på skole akkurat da, fortelle hun.

Først flere år etter gjorde Turmo et nytt forsøk på å skaffe seg vitnemål. Hun meldte seg opp til matematikk på en privat videregående skole i Oslo.

– Plutselig fikk jeg femmere og seksere, forteller hun.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å få såpass gode karakterer.

I vår fikk hun endelig vitnemål på grunn av 23/5-regelen, og kunne søke opptak til høyere utdanning.

Turmo tror ikke man trenger full pott med seksere for å kunne bli en god lege.

– Det er kanskje ikke så lett å komme seg gjennom medisinutdanningen hvis du har to i snitt fra videregående, men jeg tenker at det er bra at man heller ikke bare tar inn dem med seksersnitt og alle mulige tilleggspoeng på vitnemålet.

Kvoteringen fungerer

I 2022 la et regjeringsoppnevnt utvalg frem sin rapport om opptakssystemet. Der bemerker de at studenter som kommer inn på nordnorsk kvote gjennomfører studiene i samme eller høyere grad som andre studenter.

De skriver også at flere undersøkelser underbygger at nordnorsk kvote fungerer etter hensikten.

Kunnskapsdepartementet opplyser overfor NRK at regjeringen valgte å ikke gjøre større endringer i de regionale kvotene da de i vår la frem en stortingsmelding om opptakssystemet.

– UiT følger selv med på sine kvoter og ser hvert år hvorvidt de fylles eller har riktig størrelse, og universitetet tar kontakt med departementet når de ser behov for justeringer, skriver departementet til NRK.

Tveiterås ved UiT sier at de ikke bare kan se på ett opptak når de gjør vurderinger av kvotenes størrelse.

– Vi må se på de lange linjene, både i søkertrender, i den demografiske utviklinga, og så videre, sier hun.

Tror mindre barnekull kan forklare

NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen tror en del av begrunnelsen for nedgangen i poenggrenser skyldes lavere karaktersnitt for de som går ut av videregående etter pandemien.

En annen forklaring kan være at barnekullene blir mindre – spesielt i nord.

– Det kan også være med å påvirke poenggrensene, fordi det er litt færre som konkurrerer om plassene, særlig i kvoten for førstegangsvitnemål, sier Hovdhaugen.

Fra midten av 90-tallet til starten av 2000-tallet ble det født cirka 60.000 barn hvert år. Men etter 2001 droppet fødselstallene, til 56.000 nye barn i året. Det betyr at det siden 2020 har vært færre potensielle nye studiesøkere – og mindre konkurranse.

Samtidig er ikke antall fødsler jevnt fordelt i landet. Fra 1995 har fødselstallet for Troms og Finnmark falt, mens det har gått opp i Oslo.

Åpen for å bli

De siste årene har Turmo jobbet i helsevesenet, og stortrivdes.

Drømmen er å bli gynekolog eller urolog.

– Gjennom jobben min har jeg sett hvordan leger kan forandre livet til kvinner som har gått rundt med fødselsskader og urinlekkasjer, og ikke visste at de kunne få hjelp, sier hun.

Hun tror ikke hun hadde flyttet tilbake til Nord-Norge hvis det ikke var for studiemuligheten.

Hun er ikke fremmed for tanken om å bli i nord, også etter studiene.

– Nå får jeg jo prøve det, og det kan jo hende jeg stortrives, sier influenseren.