WWF anker havbunnederlaget – slik begrunnet tingretten dommen

– Vi ber ikke domstolene om å ta stilling i politiske spørsmål og undergrave demokratiske vedtak. Tvert imot – vi ber domstolene sikre at politikerne følger sine egne lover, skriver generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur i en pressemelding.

Organisasjonen saksøkte staten med påstand om at åpningen av store havområder for mineralvirksomhet var ulovlig. Oslo tingrett kom til motsatt konklusjon: Vedtaket er ikke i strid med havbunnsmineralloven, og dermed gyldig.

Grønlandshavet

Spørsmålet retten har tatt stilling til, var om kartleggingen som ble gjort i forkant av den formelle åpningen av et område i Norskehavet og Grønlandshavet, var tilfredsstillende.

– Tingretten er enig med WWF i at letevirksomhet vil kunne få større miljøkonsekvenser enn det som er lagt til grunn for åpningsvedtaket. Dette mener vi burde ha ført til at åpningsvedtaket blir kjent ugyldig, sier Andaur.

WWF mente konsekvensutredningen ikke oppfylte kravene som settes i Havbunnsmineralloven, og at staten brøt med både Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser.

Maktfordelingsprinsippet

I tillegg til at det ikke er foretatt en gyldighetskontroll av utredningsmanglene, framholder miljøorganisasjonen blant annet at det er gjort feil tolkning av EØS-direktiv og manglende vurdering av brudd på folkerettslige forpliktelser.

I dommen Oslo tingrett avsa 13. februar, skrev tingretten:

«Så vidt sees omfattet forvaltningsbehandlingen frem til Åpningsresolusjonen de samme realitetsinnsigelser mot åpning som de WWF har anført for tingretten. Derved fremstår søksmålet som en "omkamp" over gjeldende norsk havbunnsmineral-politikk, ved at WWF i resultat ber retten slå fast at regjeringen likevel ikke har lov til å fatte en slik Åpningsresolusjon som loven åpner for, og som regjeringen og Stortingets flertall har ønsket. Saken aktualiserer derved grunnleggende spørsmål om kompetanse- og maktfordelingen mellom den utøvende, lovgivende og dømmende statsmakt – sammenholdt med statsmaktenes ulike demokratiske forankring og legitimitet.

Samtidig kan ikke retten gjennom søksmålet overprøve "(D)en rent skjønnsmessige avveining av fordeler mot skader og ulemper som Kongen og Stortinget foretar etter" Havbunnsmineralloven § 2-1. Dette følger av uomtvistede prinsipper for domstolskontroll av forvaltningsvedtak.

Det er ikke domstolenes oppgave å overprøve Regjeringens og Stortingets prioritering og avveining av tungtveiende, ulikeartede og kryssende interesser.»

Tingretten går deretter, i den 70 sider lange dommen, gjennom miljøorganisasjonens konkrete innvendinger mot de eksisterende konsekvensutredningene. Konklusjonen er at de etter rettens syn fremstår faglig fundert, og ikke kan lede til at regjeringens vedtak er ugyldig.

Retten viser i den anledning til Høyesteretts dom i klimasaken, og legger til grunn at at «domstolenes plikt til å sette til side vedtak Stortinget har samtykket til for å verne grunnlovsfestede verdier hadde karakter av å være en "sikkerhetsventil" med "svært høy" terskel».

Hele dommen finner du her.