WTO står ved et veiskille – og Norge har en nøkkelrolle

10 hours ago 3

WTO har vært selve grunnmuren for internasjonal handel. Forløperen til WTO, Generalavtalen for Toll og Handel (GATT) ble etablert allerede i 1947. USA var en drivende kraft bak opprettelsen, og lyktes i å overbevise mange andre land om verdien av felles regler for frihandel, nedbygging av tollmurer økt økonomisk samarbeid mellom land.

Dette skulle bidra til at 1930-årenes misere, med dyrtid, depresjon, massearbeidsløshet og handelskriger, ikke skulle gjenta seg. Denne regelstyrte frihandelen bidro sterkt til veksten i verdensøkonomien i etterkrigstiden, og er mye av grunnen til at Norge ble en moderne industrinasjon. GATT var en vestlig-dominert organisasjon under den kalde krigen. Etter den kalde krigens slutt ble etterfølgeren WTO til som en organisasjon det store flertallet av verdens land valgte å slutte seg til.

Reglene vi blir enige om i WTO legger rammene for at varer og tjenester kan bevege seg lett og forutsigbart over grenser.

For en liten, åpen økonomi som Norge er dette ikke teori. Det er selve forutsetningen for velferden vår.

Rundt én av fem norske arbeidsplasser er knyttet til eksport. Vi må eksportere for å kunne importere. Det er slik vi betaler for varene og tjenestene vi trenger fra utlandet, og store deler av verdiskapingen vår avhenger av at handel skjer på forutsigbare vilkår. Norsk næringsliv er dypt innvevd i internasjonale verdikjeder.

FASILITATOR. Utenriksminister Espen Barth Eide.

WTO-prinsippene utgjør grunnmuren i det internasjonale handelssystemet. Både EU, EØS, EFTA og våre mange ulike frihandelsavtaler bygger på denne grunnmuren, og slik er det verden rundt. Og selv i våre dager skjer tre fjerdedeler av verdenshandelen på WTOs prinsipper.

Samtidig står WTO i dag under hardt press.

Regelverket har ikke holdt tritt med utviklingen i verdensøkonomien. Unntaksreglene brukes flittig, flere land utfordrer regelverket. Tvisteløsningsmekanismen i WTO er delvis paralysert. Handelskrigene er tilbake. Resultatet er økt spenning og en økende risiko for mer toll, mer proteksjonisme og en verden der de største landene i større grad setter reglene selv.

Derfor må WTO reformeres. I Kamerun skal vi forsøke å enes om et veikart for det arbeidet som må gjøres fremover. Det handler særlig om tre områder: hvordan medlemslandene tar beslutninger, hvordan vi sikrer rettferdige konkurransevilkår i en tid med mer aktiv næringspolitikk, inkludert økende statsstøtte, og hvordan vi ivaretar utviklingslands behov på en mer treffsikker måte. Målet er at vi skal sørge for at WTO igjen kan levere resultater som betyr noe for folk.

Det er ingen hemmelighet at synspunktene spriker.

Noen ønsker større fleksibilitet, andre frykter å miste handlingsrom. Noen vil gjerne ha fri adgang til andres markeder, men uten å være tilstrekkelig åpne på hjemmebane. Men samtidig finnes det en bred erkjennelse av at dagens stillstand ikke kan vare. Det er nettopp i slike situasjoner at land som Norge kan spille en konstruktiv rolle.

Som fasilitator for ministermøtet er min oppgave å bygge bro, skape tillit og hjelpe medlemslandene med å finne et felles spor videre.

Målet er å sikre et globalt handelssystem som er relevant også i årene som kommer. Det er i Norges interesse.

Lykkes vi, kan WTO igjen bli en institusjon som setter standarder for rettferdig konkurranse og videreutvikler regelverket for å møte dagens behov. Mislykkes vi, vil verdenshandelen i større grad bli styrt av makt alene. Det er et dårlig utfall for små land, og et enda dårligere utfall for et land som Norge, der arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping er så avhengige av stabile og forutsigbare rammer. Å bidra til et velfungerende WTO er derfor også en norsk kjerneinteresse.

I Kamerun skal vi ta et første, viktig skritt. Vi løser ikke alt på fire dager. Men et tydelig veikart for reform kan gi WTO et nytt mandat – og en ny sjanse. Det er en sjanse vi må gripe, for vi har ikke råd til å la verdens handelssystem forvitre. Det vil vi alle tape på i det lange løp.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.