- Fixrate ber Konkurransetilsynet undersøke bankmarkedet for bedrifter, ikke bare privatkunder.
- Markedsplassen mener bankene burde informere bedre om renteendringer og sier dårligere betingelser koster bedrifter og husholdninger milliarder årlig.
- NHH-professor påpeker at mange bedrifter er for dårlige til å «shoppe rundt» etter bedre vilkår, og mener det er mange banker å velge mellom i Norge.
- Konsentrasjonen i bankmarkedet for bedrifter er høyere enn i privatmarkedet.
- Konkurransetilsynet utelukker ikke å se på markedet for bedrifter i fremtiden, men har valgt å konsentrere seg om privatmarkedet og forbrukerne i en pågående kartlegging.
I forrige uke ble det kjent at Konkurransetilsynet undersøker bankmarkedet for privatpersoner.
Tilsynet skal foreta en bred kartlegging av ulike forhold som kan påvirke konkurransen.
– Vi håper at Konkurransetilsynet også vil undersøke bedriftsmarkedet, ikke bare privatmarkedet, for det er også tegn på dårlig konkurranse her, sier Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i markedsplassen Fixrate, til E24.
Les også
Analytikerfavoritt: – For billig
– Bedre praksis i privatmarkedet
Fixrate og Sættem mener tilsynet med fordel kan se på regelverket for såkalt «produktkoblinger», som gjør at jo flere tjenester en kunde har i samme bank, jo bedre blir prisen.
– Vi liker heller ikke praksisen med såkalte «redningsaksjoner» for å få tilbake kunder, sier han.
Dersom man som kunde får et bedre tilbud på enten låne- eller innskuddsrente av banken etter å ha truet med å bytte, bør man be om å få tilbakebetalt «rentetapet» for tidligere år, før man eventuelt blir værende, mener Sættem.
– Man bør ikke akseptere at banken gir et bedre tilbud etter mange år med dårlig rente.
Kommunikasjonssjef i Fixrate
Fixrate, som selv tilbyr tjenester for bankinnskudd og rentefond til store og mellomstore bedrifter i Norge, mener det også vil være en enkel endring å pålegge bankene å gi mer informasjon til bedriftskundene når rentebetingelsene endrer seg.
– I dag trenger ikke bankene opplyse bedriftskunder om opprinnelig rente eller hvor mye renten endres. Derfor opplyser mange banker kun om ny rente, og kundene er usikre på hvor mye banken endrer renten med, sier Sættem.
Da blir det lettere for bankene å gradvis gi bedriftskundene dårligere betingelser, hevder han.
– Her har bankene en bedre praksis i privatmarkedet, virker det som.
– Hvilken egeninteresse har dere i denne saken?
– Økt konkurranse og økt transparens i bankmarkedet vil strengt tatt gjøre at det blir mindre bruk for en markedsplass som Fixrate. Vi mener likevel det er riktig å delta i denne debatten, fordi vi tror på konkurranse som prinsipp – og fordi vi er trygge på at vi har en rolle å spille uansett.
– Ikke en nedprioritering
Konsentrasjonen i bankmarkedet for bedrifter er «betydelig høyere» enn i personkundemarkedet, ifølge regjeringens finansmarkedsmelding for 2026.
Tall fra Finanstilsynet viser at de fem største bankenes samlede markedsandel i bedriftsmarkedet var på 69 prosent (innskudd) og 64,6 prosent (utlån) i 2025. Sammenlignbare tall for privatmarkedet lå på henholdsvis 60,8 (utlån) og 56 prosent (innskudd).
Prosjektleder Line Djupvik Andersen i Konkurransetilsynet sier til E24 at de har valgt å undersøke privatmarkedet fordi vilkår for innskudd og boliglån påvirker folks økonomi i stor grad.
– Vi har vært nødt til å gjøre noen avgrensninger, og vi har nå valgt å fokusere på forbrukerne, sier hun.
Prosjektleder i Konkurransetilsynet
På spørsmål om det er aktuelt å se på bankmarkedet for bedrifter i fremtiden, sier Andersen at de ikke utelukker det, men nå fokuserer på forbrukerne.
– Konkurransetilsynet har per i dag ikke konkludert med om konkurransen fungerer bedre eller dårligere i noen deler av bankmarkedet. Vi har fulgt med på markedet i flere år og kommer til å fortsette med det. Dette er ikke en nedprioritering, men et valg vi har gjort for å avgrense.
Milliarder å spare
Fixrate har regnet seg fram til at norske husholdninger og bedrifter går glipp av milliarder av kroner hvert år på grunn av mindre gunstige bankbetingelser.
Grunnlaget er SSBs tall for husholdningenes og bedriftenes ikke-bundne bankinnskudd, som er på henholdsvis 1.600 og 1.000 milliarder kroner, og gjennomsnittsrenten for disse (2,8 og 3,2 prosent).
– De beste høyrentekontoene i 2025 lå rundt 5 prosent, altså rundt 2 prosentpoeng høyere. Hvis halvparten av husholdningenes bankinnskudd ble satt på en god høyrentekonto, kunne nordmenn økt renteinntektene sine med 16 milliarder i året, sier Sættem.
Tilsvarende regnestykke kan også gjøres på bedriftenes innskudd, i tillegg til boliglån og bedriftslån, ifølge Fixrate.
– Det er naturlig å tro at det finnes tilsvarende muligheter i bedriftsmarkedet.
Sættem peker på at det også i bedriftsmarkedet er noen få store banker som dominerer, ikke bare nasjonalt, men også lokalt i form av store regionbanker.
– Her bør det bli lettere for nye banker å komme inn, sier han.
– For dårlige til å «shoppe rundt»
Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) sier hun har inntrykk av at konkurransen i bankmarkedet er god.
– Dersom man ser på lokalkontorer kan det kanskje virke annerledes, men banktjenester er i stor grad blitt digitale i dag, sier hun.
Det gjør det mulig å finne en bank med gode vilkår, uavhengig av den lokale situasjonen, for eksempel på mindre steder, ifølge Thorburn.
Finansprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH)
– Generelt er det vanskelig å studere konkurranse i et marked. Dersom to aktører følger hverandre prismessig, er det et tegn på god konkurranse eller ikke? Det vet vi egentlig ikke.
Thorburn viser til at det finnes mer enn hundre banker i Norge, og at flere av disse er små.
– Det tilsier at det ikke er vanskelig å etablere seg. Problemet er nok heller at bedriftene er for dårlige til å «shoppe rundt» etter best mulig betingelser, sier NHH-professoren.

1 hour ago
2











English (US)