«Winter arc» hjelper ikke

2 hours ago 1


Bilde av Leo Linde-Tonstad (18)Leo Linde-Tonstad (18)

Vinneren av skrivekonkurransen vår!

  • «Send inn din rant» var oppgaven i Unge Meninger sin skrivekonkurranse.
  • Svarene strømmet inn, og Leo stakk av med seieren!
  • Les flere av bidragene her.
  • Du kan alltid sende meningen din til ungemeninger@vg.no! Her kan du få tips til hvordan man skriver leserinnlegg.

Det er ikke noe nytt at unge mennesker tilbringer mye tid på TikTok.

For få år siden besto medieplattformen kun av «lipsyncing» og dansing til kjente musikkvideoer, under navnet musical.ly.

I dag har appen derimot blitt en eksponeringstjeneste i alt fra memes, ASMR, «edits» og snutter om hvordan man skal bli den beste versjonen av seg selv.

Hashtagen #selfimprovement finnes i over 5 millioner TikTok-innlegg, og tar for seg oppskriften på personlig vekst, i veien mot et bedre liv.

På en app som legger til rette for timevis av scrolling, økte dopaminnivåer og svekket oppmerksomhetsspenn, kan det være godt å se at kosthold, trening og disiplin nå frontes som nye idealer.

Som TikTok-konsument selv, har jeg opplevd slike videoer som motiverende og inspirerende, gjerne på en litt tøffere dag.

Likevel mener jeg at det finnes et skille mellom sunne holdninger og ekstreme oppfordringer.

Med økt fokus på selvutvikling, ser jeg stadig at dette skillet misbrukes. Og eksemplene er mange.

I nyere tid har for eksempel trenden «winter arc» tatt TikTok med storm.

Søker man på hva fenomenet innebærer, blir du møtt med videoer av folk som mellom 1. oktober og januar viser hvordan man, særlig fysisk, skal bli den beste versjonen av seg selv.

Det legges opp til mer aktivitet, bedre søvn og å kutte dårlige vaner.

Ved første øyekast kan det virke som et relativt helsemessig prosjekt som sikkert flere kan ha godt av, i ellers mørke tider.

Men det stopper ikke her.

Flere TikTok-profiler oppfordrer nemlig til å trene fem ganger i uken, kutte alle strømmetjenester og matfristelser, i tillegg til å unngå egentlig all form for kontakt med venner eller kjæreste.

Her begynner varsellampene å gå for min del.

Vinterprosjektet er likevel ikke det eneste fenomenet som har fokus på selvutvikling.

For et år siden var trenden «looksmaxxing»høyaktuelt på TikTok. Her var målgruppen tenåringsgutter og yngre menn, misfornøyd med eget utseende.

I ønske om å bli mer attraktive og tilegne seg mer sosial aksept, klikket unge gutter seg videre til egne forum hvor de ble bedt om å laste opp personlige bilder i bytte mot råd fra andre.

Det som starter som «softmaxxing», som innebærer å pusse tenner og pleie ansiktet, blir videre til desperate forsøk på mer testosteron, villere dietter og en syldefinert kjeve.

Man skulle kanskje tro at disse trendene stammet fra en gjeng med anonyme folk, som ikke visste bedre.

Faktum er at såkalte «selvutviklingsinfluencere» har vokst seg store i likhet med trendene.

Den norsk-colombianske psykologistudenten Elias Omberg kan underskrive med en slik tittel, og har nesten 60 000 følgere på TikTok.

Omberg forteller offentligheten om hvordan det å kose seg er bortkastet tid, at mennesker søker for mye lykke, og at du ikke er bra nok ved å bare være til.

Han bygger altså sin karriere på å oppfordre folk til å ta seg sammen.

Jeg opplever at dette økte fokuset på selvutvikling kommer i en tidsånd hvor underholdningen er blitt nokså ekstrem.

Kanskje noe av problemet kommer herfra.

Med all den eksponeringen vi brukere utsettes for, må kanskje innholdet oppleves drøyere for at vi skal gidde å følge med?

Reality-TV byr stadig på lettkledde kropper, humorbransjen har vitser helt på ytterkanten, og enkelte influencere lever livsstilen som moderne munker.

Min egen generasjon, generasjon Z om du vil, anslås som mer stresset og presset om å være vellykket, enn de før seg.

Den omtalte «generasjon prestasjon» har hatt en økning i selvrapporterte psykiske plager hvert eneste år fra 2010, opplyser Ungdata.no.

En rapport fra Redd Barnas ungdomsorganisasjon (Press) viser at 43 prosent av jenter og 16 prosent av gutter er misfornøyd med egen kropp, mens 68 prosent av jenter og 52 prosent av gutter vil endre på noe ved utseendet.

Som ung og usikker kan det være vanskelig å vite hva som er rett for seg, og da er det fort gjort å lete etter lynraske svar på google eller TikTok.

Det rapporteres at 70–80 prosent i aldersgruppen 12–19 år bruker TikTok hver dag.

Hvor bra er det at allerede utsatte ungdommer konstant serveres nye trender og influencere som setter uoppnåelige standarder til kropp og levemåter?

Hva tenker du?Driver du med selvutvikling?aJa, det hjelper megbNei, det gjør jeg ikkecHar prøvd det før

Selv om flere influencere legger frem sunne grep til å ha det godt meg seg selv, har det blitt de ekstreme treningsguruene som stjeler rampelyset.

Da blir også søkelyset satt på individuelle og unyanserte livsprosjekt, hvor en balanse mellom trening og det å knytte bånd ikke eksisterer.

Et liv fylt av strenge rutiner og selvdisiplin for å ta seg godt ut i sosiale medier høres ikke ut som noen mirakelkur for min del.

Det finnes ikke to streker under svaret på hvordan man skal bli best mulig eller hvordan ha det best mulig med seg selv.

I en tid hvor alle mulige råd og tips kun ligger noen tastetrykk unna, tror jeg det er best å lytte til egen helse, fremfor en masete skjerm med selvutnevnte «livscoacher» på.

Til syvende og sist er det deg selv som vet best når du har det godt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.
Read Entire Article