Vold og trusler mot skoleansatte øker enda mer

3 months ago 24

Vold og trusler mot lærere og skoleansatte i Oslo nådde rekordhøye tall i fjor.

Frank Ertesvåg

Mandag 24. februar kl. 15:25

Kortversjonen

Vold og trusler mot skoleansatte i Oslo har nådd nye høyder, viser rapporteringen fra 2024.
Rapporteringen har blitt styrket, noe leder i Utdanningsforbundet Oslo Marianne Lange Krogh mener har avdekket underrapportering fra tidligere år.
Spesialskoler og barnetrinnet er spesielt utsatt for voldsepisoder, viser statistikken fra 2024.

Saken oppdateres

Det ble registrert 7835 hendelser i 2024. Noe under 200 hendelser er registrert i kategorien kritiske hendelser - som er en ny kategori i tallene for fjoråret.

Det viser statistikken fra Utdanningsetaten i Oslo - som ble lagt frem i Arbeidsmiljøutvalget mandag ettermiddag.

Tallet på hendelser er høyere enn fjorårets tall - som inntil da var det høyeste som er registrert.

Totalt har 2503 ansatte meldt om utagerende adferd, vold eller trusler, og de fleste som melder om hendelser er assistenter i skole og AKS (Aktivitetsskolen/SFO).

Mangeårig lærer Marianne Lange Krogh er leder i Utdanningsforbundet, Oslo.

Hun synes de nye tallene på volds- og trusselepisoder mot skoleansatte, er nedslående. Men samtidig er hun fornøyd med at rapporteringen er blitt styrket.

Marianne Lange Krogh

Lærer og leder i Utdanningsforbundet, Oslo

– Det har nok vært en underrapportering i tidligere år. Nå er rapporteringen blitt mer detaljert. Og det har blitt mer kunnskap om hvordan vi som lærere og andre ansatte i skolen skal håndtere situasjonene som oppstår, sier Krogh til VG.

Hun har fått flere forespørsler fra medier om å bistå med eksempler på lærere som har vært utsatt for vold eller trusler.

– Men de vil ikke stå frem åpent. Mange synes det er veldig belastende. Det sier jo litt om situasjonen. Står du frem så er det veldig lett å identifisere hvilken skole og klasse du jobber i, illustrerer Krogh.

– Ble bitt i armen

Hun snakker imidlertid åpent om at hun selv er en av mange lærere som har blitt angrepet av en elev.

Typisk nok skjedde det i en spesialklasse. Spesialavdelinger og spesialskoler på barnetrinnet er overrepresentert i voldsepisoder mot skoleansatte.

– Der opplever du deg nok som veldig utsatt. Jeg ble bitt ganske hardt i armen av en elev som ikke klarte å regulere seg selv, forteller Krogh.

Selv om det er gått mer enn 20 år siden det skjedde, så husker hun det krystallklart.

– Akkurat da opplevde jeg det som nyutdannet lærer. Jeg hadde ikke nok verktøy til å håndtere det. Men selv så lang tid etter - så sitter det fortsatt i.
Jeg husker hele hendelsen. Den la seg klart og tydelig på minnet, beskriver Marianne Lange Krogh.

Les også: Regjeringen vil at lærere skal ha mulighet til gripe inn fysisk

– Hvilke verktøy manglet du den gang?

– Jeg tenker at jeg manglet verktøy både for å avverge hendelsen, og bearbeide den i ettertid. Begge deler, svarer Krogh - som jobbet som lærer i Osloskolen inntil for halvannet år siden.

I de senere årene er det tilbudt obligatorisk kursing for skolepersonell om hvordan de skal håndtere voldssituasjoner. Dette kombinert med bedre rapportering, gjør at osloskolen er på rett vei, mener Krogh.

Hva må til for å snu utviklingen i vold og trusler mot skoleansatte?aSkoleansatte må få større anledning til å være sjef i klasserommet - og kurses i forebygging, grensesetting og inngripen. I tillegg må flere miljøarbeidere inn i skolen.bHar ingen tro på at utviklingen kan snus - så lenge mobbing, manglende selvregulering, dopsalg og kriminalitet har så stort omfang.cAner ikke.

VG skrev en sak nylig om en elev (17) som ble siktet for å utsette en Oslorektor for alvorlige trusler - via et kryptert nettsted.

– Hva tenker du om at den type trusler også har kommet inn i skolen?

– Det speiler jo samfunnsutviklingen. Ting som skjer i samfunnet vil jo også skje i skolen. Men det er jo veldig trist at det skjer. At man ikke har det trygge rommet som jeg tenker at skolen skal være. Og at det gjelder både for ansatte og elever.
Derfor er det også viktig å få rapportert så mye som mulig, slik at man vet hvordan man kan sette inn tiltak, svarer Marianne Lange Krogh.

Read Entire Article