Vil vurdere å sette opp selskapsskatten «litt»: – Ikke farlig

Industrieier Alexander Fuglesang skulle helst hatt null formuesskatt på arbeidende kapital og beholde selskapsskatten som den er. Erna Solberg kan oppfylle ett av ønskene.

Høyre-leder Erna Solberg møtte industrieier Alexander Fuglesang for å diskutere utvikling og skattetrykk denne uken.

– Formuesskatten må bort, sier Alexander Fuglesang.

Han er fjerde generasjon som driver den familieeide industrikonsernet Fuglesangs AS, med hovedkontor i Oslo. Fra starten på 1800-tallet har bedriften dreiet over fra soveposer og stål, til å blant annet levere pumpesystemer og subsea-teknologi.

Denne dagen har han fått et velvillig publikum for skatte-budskapet. Høyre-leder Erna Solberg har tatt turen for å høre om selskapet, om den nye satsing på avsaltingsanlegg, og selvfølgelig: Skatt.

Eier og daglig leder Alexander Fuglesang i Fuglesangs AS viser Høyre-leder Erna Solberg rundt i Oslo-lokalene.

Siden E24 er til stede, vil Fuglesang gjerne understreke at han ikke vil fremstå som sytete næringslivsleder, selv om han gjerne ser at Høyre fjerner formuesskatten på arbeidende kapital slik de har lovet, hvis de kommer til makten.

– Jeg lever godt med å gi tilbake, jeg er jo oppvokst med dugnadsfilosofi og sånt. Men rasjonalt for formuesskatt og exit-skatt, virker veldig tynt, sier Fuglesang.

Han forteller at han nå velger å ta opp mer lån på huset for å betale formuesskatten, fremfor å ta ut utbytte av bedriften.

– I tillegg må jeg ha masse diskusjoner med investorer og advokater om hvorfor vi skal være lokalisert i Norge. Hvert minutt jeg bruker på det, kunne jeg brukt på noe annet, sier Fuglesang.

Vil øke selskapsskatten

Fuglesang har nettopp hentet totalt 90 millioner kroner til nysatsing gjennom selskapet FSubsea.

Regjeringen liker å påpeke at både utenlandsk og norsk investering i Fastlands-Norge har økt de siste årene, og mener det viser at formuesskatten ikke skader næringslivet. Det er Fuglesang uenig i.

– Jeg har brukt 18 måneder og sikkert 60 søvnløse netter på å få inn de pengene. Det er en sammensatt jobb, og formuesskatt er heldigvis ikke det eneste vi snakker om. Men å dytte enda flere bremser på oss, med arbeidsgiveravgift og formuesskatt... Det trenger man ikke, da blir det en brattere bakke enn det trenger å være, sier Fuglesang.

Erna Solberg kan love bort kutt på formuesskatt på arbeidende kapital til industrieieren. Hvilke skatter som eventuelt skal settes opp for å dekke inn provenytapet, er foreløpig ikke klart.

Helst skulle han sluppet formuesskatt på arbeidende kapital, henholdt selskapsskatten på 22 prosent, og kanskje ha vært arbeidsgiveravgiften foruten også.

Men alt det kan ikke Solberg love.

– Jeg tror det er viktig med skatt på avkastning man faktisk har, på reell omsetning som har gitt overskudd. Det er noe annet enn skatt på områder hvor det bare er en verdifastsetting, som du ikke egentlig vet om går godt eller ikke, sier Solberg.

– Og derfor er selskapsskatten en god skatt. Den skal ikke være mye høyere, men etter min mening så er det ikke farlig å øke den litt, hvis vi senker eierbeskatningen totalt sett.

– Hvor høyt vil dere sette selskapsskatten?

– Vi er nødt til å bruke en del av handlingsrommet vi har fremover til å redusere formuesskatten uten en veksling. Men vi har sagt at det også er mulig å gjøre noe skatteveksling. I så fall blir det ikke mer enn et par prosentpoeng, sier Solberg, og understreker at partiet ikke har konkludert endelig med at vekslingen skal skje mot selskapsskatten.

Alexander Fuglesang viser frem prosjektet datterselskapet FSubsea nettopp har hentet 90 millioner kroner i kapital til.

Frykter ikke rikinger i luksusbiler

Arbeiderpartiet mener Høyres skatteløfte vil føre til økte forskjeller. Høyre på sin side mener skattekutt vil føre til mer aktivitet i næringslivet.

Ingen av dem kan bevise om pengene i et eventuelt formuesskattelette vil ende i bedriften, eller til konsum.

– Du er ikke redd for at hvis dere får kuttet formuesskatten, så kommer Fuglesang kjørende i Lamborghini neste gang dere møtes?

– Det er sikkert noen som har kjempemye penger og råd til det. Og har hatt en guttedrøm om å få en hurtiggående bil. Men jeg opplever at norske eiere ofte er veldig mye mer nøysomme enn det. Det er nok mer sannsynlig at du finner fotballspillere i den kategorien, enn det er å finne næringslivsledere der, sier Solberg.

– Ønsker Høyre at Norges rikeste skal bli rikere?

– Nei, det er ikke det som er viktig for meg. Det viktige er at vi har solide norskeide bedrifter. Det er klart at vi har mangler i det norske kapitalmarkedet, og at vi har for få mennesker som eier og er med på å utvikle norske bedrifter fremover, sier Solberg, og nevner at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår kutt i inntektsskatten for de med både lave og normale inntekter.

Uenig med forskere

Høyre-lederen mener Sveits-utflyttere er en faktor som viser at formuesskatten skader verdiskapingen i Norge.

– Vi ser at bedrifter sier veldig tydelig at «jeg må ta ut så mye penger, så vi har måttet stoppe utviklingsprosjekter», sier Solberg.

– Dere har mest anekdotiske bevis på at formuesskatten er skadelig?

– Det finnes lite forskning rundt formuesskatten.

– Da du var statsminister bestilte regjeringen forskning på dette. Frisch-senteret fant ikke noe grunnlag for å si at formuesskatten var skadelig?

– Ja, det er jeg ikke enig i. Det er noe med hvilken utvalgsmetode du bruker.

– Bestemte ikke du utvalget?

– Nei, det var Næringsdepartementet som satte det ut på anbud. Poenget er at det er lite forskning, og Sverige og Danmark har fjernet formuesskatten. De mener det var helt nødvendig for å snu sin økonomiske utvikling.

Erna Solberg er uenig med konklusjonen på forskningen hennes egen regjering satte i gang på formuesskatt. Den gang fant Frischsenteret at formuesskatten ikke var skadelig.

Solberg peker på en rapport fra Dun & Bradstreet, som viser at norske bedrifter har hat den laveste resultatgraden på ti år i 2023. Samtidig steg egenkapitalen til rekordnivåer.

Statsministerkandidaten erkjenner at investeringene i Fastlands-Norge er høye – men mener de kunne og burde vært enda høyere med deres skattepolitikk.

– Vi vet jo at vi skal fylle inn et hull etter olje- og gassnæringen. Vi trenger mer privat kapital i årene som kommer, og vi trenger mer privat eierskap.