Vil ta exit-skatten til retten: – Det går for langt

Skatteadvokat Harald Hauge sier det kun er et spørsmål om tid før skatten tar turen til domstolene. Forsker Kristoffer Berg mener skatten er nødvendig.

En lang rekke formuende nordmenn har flyttet til Sveits de siste to årene. Nå venter skatteadvokat at exit-skatten vil føre til flere rettssaker fremover. Foto: Denis Balibouse / Reuters

Exit-skatten har satt sinnene i kok hos flere den siste tiden. Gründere og opposisjonen har rettet kraftig kritikk. Regjeringen har svart med å be alle om å «puste med magen».

Partner i Wikborg Rein, Harald Hauge, sier til E24 det bare er et spørsmål om tid før skatten havner i domstolene.

– Vi mener den ganske klart er EØS-stridig. De som lever helt eller delvis av utbytter, skal ha rett til å flytte og leve av det videre, men nå struper de hele pengestrømmen. Det er ikke proporsjonalt etter EØS-retten. Det går for langt, sier han.

– Vi venter på den første utflytteren som tar ut utbytte, så tar vi en rettssak på det. Den saken tror jeg kommer.

Advokaten sier at det også blir aktuelt med en klage til EØS-tilsynet EsaEØS-tilsynet EsaEØS-tilsynet Esa overvåker at EØS-avtalen blir etterlevd i medlemslanden Island, Liechtenstein og Norge..

– Det er klart at en klage til Esa også er noe vi snakker om å gjøre. Esa bruker litt mer tid på saksbehandlingen, men de er klart interessert i dette, sier han.

Partner i Wikborg Rein Advokatfirma Foto: Wikborg Rein / Sten E. Eriksen

Advokaten tror de første sakene blir brakt inn for domstolene i løpet av neste år i forbindelse med at skattekravene begynner å komme inn.

– Vi diskuterer med flere, sier han.

– Komplisert

Skatteforsker ved University of Cambridge og Universitetet i Oslo, Kristoffer Berg, sier til E24 at han mener diskusjonen rundt skatten reflekterer at den skaper utfordringer, men at det ikke er noen vei utenom.

– Det er alltid komplisert når du skal ha en skatt som ikke er basert på realiserte verdierrealiserte verdierRealiserte verdier er for eksempel når du mottar utbytte, eller gevinst ved aksjesalg. Verdier som ikke er realiserte kan for eksempel være aksjer du har i et selskap som har økt i verdi, uten at du har solgt. .

Exit-skatten er en skatt på såkalte urealiserte gevinster i selskapet du eier, som du må betale når du flytter ut. Tidligere var det mulig å utsette betalingen av denne skatten på ubestemt tid.

– Problemet med et slikt hull er ikke nødvendigvis provenyprovenySkatteinntekter til staten. -tapet, siden den norske stat har mange måter å skaffe proveny på. Problemet er at det medfører ulik behandling av de som flytter og de som blir i landet, sier Berg.

Forsker ved University of Cambridge og UiO, Kristoffer Berg. Foto: David Fisher / Fisher Studios

Problematiske sider

Berg sier at formuesskatten har blitt mindre viktig kontra skatt på utbytte- og kapitalgevinst.

– Siden bedriftseiere kan utsette kapitalistgevinster, er et stabilt system uten betydelige hull nødvendig for å sikre at gevinster som er ment å bli skattlagt faktisk blir skattlagt, sier han.

Samtidig mener forskeren at skatten har problematiske sider, spesielt for gründere.

– Jeg tror det er grunnlag for å se på de detaljene. Spesielt for dem som har mange av aksjene sine i ett eller flere unoterte selskaper, hvor det kan være vanskelig å ta opp lån mot aksjene eller selge aksjene for å betale skatten. I de tilfellene kunne man kanskje sett for seg at myndighetene kunne tatt pant i aksjene.

Utfordret i spørretimen

Det er flere aspekter ved exit-skatten som har skapt engasjement, men i endringen som kom samtidig med statsbudsjettet forrige uke, strammet regjeringen til reglene rundt utbytte.

Nå må utflyttere betale 70 prosent av et eventuelt utbytte som avdrag på exit-skatten. Det kommer i tillegg til den «normale» skatten på utbytte, som for eksempel i Sverige er 30 prosent, og 42 prosent i Danmark.

Dermed kan et utbytte utløse en skatteregning på over 100 prosent (dersom ikke exit-skatten er betalt), ifølge advokat Harald Hauge i Wikborg Rein.

I Stortingets spørretime onsdag fikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) gjentatte spørsmål fra Høyres Nikolai Astrup om det er riktig at utflyttere kan risikere å måtte betale hele utbyttet i skatt.

– Sverige har utbytteskatt på 30 prosent. Vil en gründer som flytter til Sverige, og betaler 70 prosent av utbytte som nedbetaling på utflyttingsskatt, risikere å betale hele utbyttet i skatt? spurte Astrup.

– Hvis du tar ut aktivt utbytte når du har flyttet ut, så kan du, hvis du ikke hadde hatt den type regel, sørget for at du ikke satt igjen verdier i selskapet den dagen du måtte realisere etter 12 år. Så det er fordi at hvis du da har en skatteregning til Norge, så må du gjøre opp den skatteregningen, svarte finansministeren.

Vedum ville ikke bekrefte at utflyttere kan risikere å betale hele utbyttet i skatt.