Vil splitte opp Oljefondet: – Man kunne ikke se for seg hvor stort det ville bli

Den tidligere finanspolitiske talspersonen for SV foreslår å dele fondet i flere mindre fond med ulike mandater.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Jeg tror det er en feilslutning å tro at fremtidige generasjoner vil verdsette å ha en stor pengesekk over et levelig klima, sier Kari Elisabeth Kaski.

Hun er tidligere finanspolitisk talsperson for SV, og ga seg på Stortinget etter valget i 2025.

I en spalte i E24 kaster hun nå inn et nytt forsalg: Vi må vurdere å splitte opp Oljefondet i flere mindre fond, og vi må bruke mer oljepenger, men i utlandet.

– Det er kun nå vi klarer å gjøre noe med klimaendringene, sier Kaski.

Hun mener også at det er nå vi bør investere mer i sterke demokratier og fellesskap, bedre institusjoner og infrastruktur, og i å bekjempe fattigdom globalt.

– Det er investeringer som vil gi langt større avkastning for fremtidige generasjoner enn å utelukkende fokusere på å spare mest mulig penger.

22.000 milliarder kroner

Kaski mener vi ikke må låse oss fast til systemet som ble laget på 1990-tallet.

– Det er veldig lite med 90-tallet som virker gjenkjennelig i dagens situasjon. Og en av de tingene som jeg tror man bare ikke kunne se for seg på nittitallet da man etablerte Oljefondet, var at det kunne bli så stort som det har blitt.

I stedet foreslår hun at Oljefondet deles opp i ulike fond med ulike mandater.

– Det ene kan for eksempel investere i infrastruktur. Det andre kan ha et mandat der man tar høy risiko på klimainvesteringer. Mens et tredje kan være et mer tradisjonelt indeksfond som er spredt utover.

Kaski innrømmer at dette vil skape høyere forvaltingskostnader.

– Men jeg tror å dele opp fondet vil gi større fleksibilitet til å endre seg raskere i en veldig mye raskere omskiftelig verden enn det vi har nå.

Økt risiko

Det er ikke uten risiko å endre investeringsstrategi, innrømmer Kaski.

– Finansdepartementet vil sikkert også være redd for at det kommer krav om å investere mer i Norge og at det kan øke inflasjonen. Så de vil nok være redde for i det hele tatt å begynne å bevege båten.

Men det er også betydelig risiko i å ikke endre investeringsstrategi og fondsstruktur, mener hun.

– Klimaendringene i seg selv innebærer en betydelig risiko for verdien av fondet. Det viser de siste tallene for klimarisikoen som ligger i fondets investeringer.

Kaski mener den andre type risikoen ligger i den geopolitiske situasjonen og i at Oljefondet er så tungt investert i aksjer.

– Det er ikke lenger bare å frykte for at verdens børser kan falle som de gjorde under finanskrisen og så bygger seg opp igjen, fordi at disse risikoene nå treffer samtidig.

Ekspertråd legger frem anbefalinger

Fra før har Finansdepartementet opprettet et ekspertråd, som skal gi faglige råd om forvaltningen av Oljefondet, inkludert råd om ansvarlig forvaltning. Rådet ble satt ned i april i fjor, og ledes av Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Universitetet i Oslo.

Rådets første oppdrag er å vurdere grunnlaget for investeringsstrategien – og å komme med forslag til et system for «regelmessige gjennomganger av viktige veivalg», ifølge departementet.

Mandag skal de presentere sin første rapport og anbefalinger.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass et ekspertråd med faglig tyngde som kan bistå departementet i viktige spørsmål om hvordan fondet bør forvaltes fremover, sa finansminister Jens Stoltenberg da rådet ble satt ned.