Vil skyte monstermakrell med rakettdrone

Det er meldt inn rekordmange rømningshendelser fra lakseoppdrett i september. Makrellstørje på laksejakt er et økende problem.

BØRSEMAKER Alf Holmaas Helland er med på utviklingen av et helt nytt våpen mot makrellstørjen, som gjerne bryter seg inn i oppdrettsanlegg og lager hull så laksen kan rømme. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

Bare i september ble det meldt om 25 rømningshendelser fra lakseoppdrettere. Det er flere enn noen måned tidligere, ifølge statistikken til Fiskeridirektoratet. Hvor mange laks som rømte i hvert tilfelle, er foreløpig usikkert.

– Vårt inntrykk er at næringen har blitt flinkere til å melde fra om mindre hull, skriver kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet, Nadia Jdaini, på e-post til E24, og viser til strengere krav fra 2022.

– Ellers vet vi at det er et høyt antall tilknyttet lusebehandling i september, sier hun.

To av hendelsene er knyttet til verdens største tunfiskart, makrellstørje, som bryter seg inn i laksemerdenelaksemerdeneDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom og lager hull slik at laksen kan rømme. Det har har vært et økende problem for oppdrettsnæringen de siste årene.

En liten eksplosjon

Børsemaker Alf Holmaas Helland står for utformingen av en rakettdrone som kan drepe størjen inne i laksemerdene. Våpenet består av et sprenghode som settes i fronten på en harpun.

– Når de finner en fisk som de skal ta ut, skyter de harpunen mot fisken. Når den treffer hodet på fisken, går granaten av, forklarer han til E24.

Systemet skal først prøves ut i enden av en manuell, håndstyrt harpun for å passe på at den er sikker nok før systemet overføres til drone.

– Vi kommer ganske tett inn på fisken, og harpunen er svært kjapp under vann, du greier nesten ikke følge den med øynene. Så jeg har tro på at metoden kan bli like sikker som i et moderne slaktehus, sier børsemakeren.

Det blir en liten eksplosjon, men den er begrenset til innsiden av hodet på fisken. Det skal heller ikke være noe fare for at merden eller kantene rundt blir skadet, for den vil kun gå av dersom den kommer i kontakt med en svært hard flate, som hodet på makrellstørjen.

Helland beskriver avlivningsmetoden som et kontaktskudd på linje med slakting av landdyr, som får et skudd i pannen.

UNDERVANNSDRONEN er på størrelse med en stor pakke sukker. Helland roser samarbeidet med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og teamet fra MS Vestbris, som han har samarbeidet med for å lage dronen. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

– Enmannsoperasjon

Dronen er en liten fjernstyrt ubåt (ROV), på størrelse med en stor pakke sukker. Den kan styres av en som står på kanten av merdenmerdenDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom, med en kant man kan stå/gå på..

– Du kan si det er en enmannsoperasjon. Så du kan redusere kostnadene på mannskap og tid ganske betraktelig.

Helland forteller at prosjektilene og ladningen skal være miljøvennlige. Prosjektilene inneholder ikke tungmetaller eller andre miljøfarlige komponenter, men biologisk nedbrytbar maisstivelse og resirkulert skrapjern.

– På ammunisjonsfronten så tør jeg påstå at vi er blant de grønneste i hele Europa, sier han.

Med testene som gjenstår, tror Helland våpenet kan være klart til bruk i 2026. Det avhenger også av formelle godkjenninger fra statlige instanser, fordi det er et helt nytt type våpen som ikke har eksistert i Norge før.

ULTRAKJAPP drone skal sikre at harpunen treffer rett i monstermakrellens hode. Dronen skal styres av en person som kan stå på merdekanten. Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

– Midt i skallen

Helland forteller at de har testet våpenet på et nedfryst og opptint hode fra en makrellstørje på 376 kilo.

– Så det var en stor fisk. Men kula satt midt inne i skallen på fisken, så da har vi de beste forutsetninger for en trygg, effektiv og human avlivning.

MAKRELLSTØRJEN blir gjerne over 3 meter og 500 kilo, og har ved flere anledninger brutt seg inn i laksemerdene i høst. Bildet er ikke knyttet til saken. Foto: Øyvind Tangen / Havforskningsinstituttet

I enkelte land har dykkere brukt lignende sprengladninger under vann, men dykkere har rapportert om plager med trykkbølgene som skapes i vannet. Det slipper man når dronen kan styres fra overflaten.

Helland tror ikke trykkbølgene vil være problematisk for annen fisk i nærheten.

Helland er en av få børsemakere i Norge. Han har blant annet hatt oppdrag for Norsk håndverksinstitutt på Maihaugen, og har gjort noen oppfinnelser for newzealandske Barnard Precision.Barnard Precision.Et newzealandsk firma som produserer tilpassede rifler for konkurranse- og presisjonsskyting.

– Dette er likevel nybrottsarbeid på mange måter, så det er definitivt andre boller, ja, humrer han.

Prosjektet skjer i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Vestbris fiskeriselskap, Firda Seafood og Det polytekniske universitetet i Valencia.

– Veldig positiv trend

I Sjømat Norge, som representerer lakseoppdrettere, har de ingen forklaring på økningen i antall rømminger i september.

– Men vi tenker at det er veldig positivt at de melder inn alt som er av mistanke om hendelser. Det gir en veldig positiv læringseffekt, sier Trude Nordli, fagsjef i Sjømat Norge til E24.

Hun viser til gode tiltak og hardt arbeid gjennom mange år for å begrense innslaget av rømt oppdrettsfisk i elvene.

– Burde det ikke da være en viss nedgang?

– Det er alltid en risiko med alle arbeidsoppgaver og operasjoner der ute. Men vi har en nullvisjon for rømninger, sier hun.

Nordli understreker at de «selvfølgelig skal ta ansvar for vår del» av den menneskeskapte trusselen mot villaksen.

– Betyr det at dere ser behov for bedre retningslinjer eller tiltak etter økningen vi har sett?

– Nei, det er jo veldig positivt at det meldes inn så mye, og det har blitt gjort i mange år. Det er en veldig positiv trend. Vi har jo hatt en kraftig nedgang i rømningstallene, sier Nordli.

– Men både i fjor og i år er det jo de høyeste vi har sett på mange år?

– Men se på trenden over mange år, den viser en nedgang, sier hun.

Årene 2020 til 2023 viser riktignok en nedgang. Men i fjor økte antallet oppdrettslaks på rømmen til 104.070 stykker, det høyeste siden 2019. Av disse ble 5.359 laks fanget opp igjen. Starten på 2025 viste det høyeste antallet rømte fisker siden 2019.

– Poenget mitt er at vi selvfølgelig ikke er glad for at det skjer masse hendelser, men vi er glad for at det rapporteres inn, sier Nordli.

Hvert år opplever Fiskeridirektoratet at det finnes rømt fisk som ikke kan knyttes til en rapportert hendelse.