Vil sage løs på dagligvarekjedene

Rødt har lagt frem 40 forslag for å knekke det de kaller «oligopolet» i norsk dagligvarehandel.

TAR GREP: Marie Sneve Martinussen (R) er klar for å sage over kjedemakten. Hun vil gjerne tydeliggjøre at motorsagen aldri var på under fotoseansen. Foto: Siv Dolmen / E24

Det er torsdag før påske og siste sjanse for å fremme forslag før valget til høsten. Stortingets mest ytterliggående venstresideparti har brukt anledningen til å sette dagligvarebransjen på dagsorden.

Listen med forslag teller hele 40 punkter (se faktaboks nederst). Deriblant å forby krympflasjonkrympflasjonNår innholdet eller størrelsen på en vare blir mindre, mens prisen står stille eller øker. Ble kåret til årets ord i 2022. .

– De siste årene har jeg fått innboksen full av bilder fra folk som har vært i butikken og sett eksempler på dette, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Hun viser til Frankrike. Fra i fjor sommer har butikker blitt pålagt å merke produkter som har blitt krympet.

– Krympflasjon er jo bare lureri, og det gjør det vanskelig for kunder å følge med på hva prisene er og hva de burde være.

Dagligvareekspert Erik Fagerlid synes Rødt er inne på noe i flere av forslagene. Likevel er han «grunnleggende skeptisk».

– Det vil bli ytterligere byråkratisering av dette. Vi vet hvor de kostnadene ender opp, sier han.

– En svart boks

Smørbrødlisten byr på flere kjente problemstillinger. Det handler blant annet om maktkonsentrasjon blant kjedene, merking av egne merkevarer (EMV) og grep som skal bidra til mer gjennomsiktighet i bransjen.

Eksempelvis et forslag om at rabatter skal følge varen. Når leverandørene forhandler med kjedene, kan de forhandle frem en rekke ulike rabatter.

Leverandørene opplever imidlertid ofte at dette ikke gjenspeiles i prisen til forbruker, ifølge Mette Hanekamhaug i Dagligvareleverandørenes forening (DLF).

Det er på grunn av kjedenes kryssubsidiering. Butikkene velger å selge enkelte produkter med tilnærmet ingen fortjeneste, som kjøtt og fisk, og heller hente det igjen andre steder.

– I dag er alt en svart boks for oss utenforstående. De sitter og forhandler i et lukket rom og vi vet ikke helt hvem som tar regningen eller hvem som får gevinsten, sier Martinussen.

Fagerlid mener at blant alle forslagene, så er dette blant dem det er mulig å gjennomføre.

– Hvis Stabburet gir rabatter til Kiwi, så går det dels til å fremme Grandiosa, dels til å fremme Kiwi og dels til Johansson-familienJohansson-familienEier om lag 74 prosent av Norgesgruppen. Selskapet styres av Johan Johansson, som er femte generasjon. Aksjene eies av hans fire sønner. Familien har blitt blant landets rikeste. . Kjedene har en stor makt ved at de er de eneste som vet hvordan disse pengene bokføres. Så den er jeg med på, sier han.

Vedtatt før

At rabatter skal følge varen har Stortinget vedtatt før, i 2021. Da gjennom et såkalt anmodningsvedtak, det vil si at Stortinget ber regjeringen gjøre noe.

Den gangen ble også regjeringen bedt å pålegge dagligvaregigantene egne regnskap hvis de er til stede i ulike ledd av verdikjeden. Slik som Norgesgruppen, som eier masse butikker, distributøren Asko og også er til stede i produsentleddet – eksempelvis ved å produsere Evergood og Ali kaffe.

– Så hvorfor fremme forslagene igjen?

– Det er fordi det ikke faktisk har skjedd noe, sier Martinussen.

– Har dere tro på at det skal endre noe å vedta det på nytt?

– Demokratiet fungerer jo slik at regjeringen skal gjøre det Stortinget vedtar. Hvor raskt det skjer, er opp til regjeringen. Vi fremmer det nå fordi vi mener at situasjonen har blitt enda mer prekær.

MISTENKSOM: Tilbud på frukt og grønt er vel og bra, men ikke om kjedene setter opp prisen i forkant av kampanjene, sier Rødt-lederen. Foto: Siv Dolmen

Martinussen peker på ferske inflasjonstall som viser at prisene på mat og drikke er over åtte prosent dyrere enn for et år siden. I samme periode har Norgesgruppen og Rema 1000 betalt utbytter til eierne på om lag en milliard hver.

Splitt og hersk

Blant det som ikke fra før er vedtatt, kan man nevne at Rødt ber om modeller for å splitte opp dominerende kjeder og at grossistleddet skal åpnes opp for alle.

Sistnevnte forslag betyr at Asko må tilby sine tjenester til nye og små aktører, til like vilkår.

– Problemet i dag er at det er tilnærmet umulig for nye aktører å etablere seg. Vi har et ikke-fungerende marked, et oligopololigopolEt marked der noen få store aktører dominerer og kontrollerer tilbudet av varer eller tjenester., som kontrolleres av tre kjeder. Og kjedene har en vanvittig makt overfor produsentene, sier Martinussen.

FEM PÅ: Rødt-lederen ble forfjamset over de lave melonprisene, før hun skjønte tegninga. Prisene var oppgitt i hekto, ikke i kilo, det vanligste. Foto: Siv Dolmen

Tankene om oppsplitting har Rødt fremmet en stund. Også SV støtter denne ideen, slik E24 omtalte for to uker siden.

– Du ser ingen risiko for at det vil svekke investeringsviljen?

– Det er mange som mener at overetablering er et stort problem i dagligvarebransjen i dag. Investeringer i denne strukturen, som tjener kjedene selv, det vil du få mindre av, ja. Men disse investeringene gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud eller lavere priser.

– Det er et ganske drastisk grep?

– Konkurransetilsynet har allerede anledning til å nekte oppkjøp dersom en aktør blir for stor og mektig. Da mener jeg at det burde finnes muligheter for å gå andre veien også, dersom man ser at noen er dominerende på en problematisk måte, sier Rødt-lederen.

Naturgitt og politisk

Strategirådgiver Erik Fagerlid var prosjektleder da Norgesgruppen-konsernet ble opprettet i år 2000.

– Til og med vi som eksterne ble overrasket da de fikk lov til å samle Asko og kjedene under samme paraply, sier han.

Sånn sett tenker Rødt riktig, mener Fagerlid – han gir partiet støtte i at det er problematisk sider ved at de to virksomhetsområdene er under samme hus.

– Men det er ingen reelle alternativer.

Han sier at konkurransesituasjonen i det norske dagligvaremarkedet dels er naturgitt og dels er politisk. Det første handler om vårt langstrakte land. Det andre om importvernet på jordbruksvarer.

– Maten skal koste det samme i Båtsfjord som på Grünerløkka. Det har en kostnad. Det er ingen aktører i Europa som sitter og tenker at «wow, dette markedet vil jeg inn i».

Å splitte opp selskapene vil trolig føre til umiddelbart høyere priser, tror Fagerlid.

– For hvis Kiwi og Meny får dyrere grosisst-tjenester enn de får under samme paraply, så kommer den kostnaden til å bli ført direkte over på deg og meg som forbruker.

I tillegg:

– Hvis vi som samfunn går inn og splitter opp privateide virksomheter, så er vi i ferd med å bevege oss i retning av et politisk regime som vi vanligvis ikke anser som den optimale modellen.