Vil rydde opp: – Vi tar ikke imot utenlandske penger

De har blitt anklaget for å være et verktøy for utflyttere, og Høyre vil ikke ta imot pengene deres. Aksjonen for borgerlig valgseier mener derimot at det er på tide at noen gir penger anonymt til partier på høyresiden.

SIGARFØRING: Ole Gunnar Hauso er talsperson i Aksjon for borgerlig valgseier, og leder i Det norske cigarselskap. Foto: Mathias Ogre/E24

– Høyre sier nei fordi det er politisk opportunt. De vil ha pengene våre, men det er politisk ugunstig, så da takker de nei, påstår talsperson Ole Gunnar Hauso i Aksjon borgerlig valgseier (ABV).

Organisasjonen har skapt mye støy i løpet av sine tre knappe leveår. De to herrene bak aksjonen har blitt fremstilt som mystiske mørkemenn som samler inn penger fra utlandet, og i verste fall fremmede stater som vil påvirke norsk politikk.

Fordi aksjonen ikke vil oppgi hvor midlene kommer fra, er det kun Frp som vil ta imot pengene deres. De fikk til gjengjeld den nette sum av 12 millioner inn på konto i 2023.

Nå har talsperson i aksjonen, Ole Gunnar Hauso, og styreleder Finn Helge Tolpinrud, behov for å rydde opp i det de mener er myter og misforståelser. Og de insisterer på at de driver med langt mer enn partifinansiering.

Korrigere feilinformasjon

– Vi har et behov for å rette opp i alle løgnene som sosialistene presenterer for oss. De rike er da fremstilt utelukkende som noen som er rike og et instrument for omfordeling. Det blir ikke sagt noen ting om verdien av det som kommer etter investeringene, sier Hauso.

Han og Tolpinrud er frustrerte av samfunnsdebatten. Hauso mener venstresiden i norsk politikk, og den sittende regjeringen, har for stor kontroll på samfunnsdebatten.

AKSJONEN: Finn Helge Tolpinrud og Ole Gunnar Hauso mener noen på høyresiden må ta opp kampen med LO. Foto: Mathias Ogre/E24

Når han snakker om «løgnene fra venstresiden», mener han først og fremst at det har festet seg et uriktig inntrykk av at forskjellene i Norge øker.

– I den diskusjonen tar man jo aldri med det faktum at barnehagen for eksempel er kraftig subsidiert i Norge, med over 100.000 kroner i året. Så om du har to unger, så er du over fem års periode over en million kroner bedre stilt sammenlignet med engelske og amerikanske småbarnsforeldre, sier Hauso.

Ifølge utdanningsdirektoratet var det årlige tilskuddet per barnehagebarn 146.855 kroner i 2021.

Hauso sier han mener det er behov for en motvekt mot venstresiden og LO, som han mener har fått for stor definisjonsmakt.

Han vil formuesskatten til livs, og kan ikke begripe hvorfor nordmenn finner seg i at regjeringen øker den.

– Det er komplisert å få fram i samfunnsdebatten at nettopp disse midlene er de mest potente i det norske samfunn. Milliardærene kan ha 95 til 99 prosent av formuen investert i arbeidsplasser. Slik svekker hver eneste annekterte investeringsmillion næringsutviklingen, inklusiv jobbskaping og evnen til å betale skatt og dermed finansiering av velferdsstaten, sier han.

En av flere

ABV er den første av det som kan ses på som en ny trend i norsk politikk. Tidligere har privatpersoner og fagbevegelsen gitt partibidrag og valgkampbidrag til politiske partier.

Nå vokser det frem en bevegelse der flere organisasjoner jobber med å samle inn store beløp for partier på høyre side av skillelinjen. I tillegg til ABV ser man nå Fellesaksjonen, som vil gi penger til partier som vil fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, og Aksjonen for norsk eierskap, som driver informasjonsaktivitet for å fjerne den samme skatten.

Fellesaksjonen har lovet at de før jul skal avsløre hvor de får pengene fra. Aksjonen for norsk eierskap vil i likhet med ABV holde det hemmelig.

Selv om Hauso og ABV gjerne skulle gitt penger til flere partier, er det i dag bare Frp som takker ja til bidragene.

– Men hva tenker du om at Høyre ikke vil ta imot penger fra dere?

– Nei, det er jo på grunn av definisjonsmakten. Den er så sterk, og Høyre er ikke del av definisjonsmakten, sier Hauso.

Han viser til aksjonene mot nedstenging av skoler i Innlandet, og hevder at lokalpolitikerne nærmeste blir maktesløse.

– Er ikke det bare demokrati?

– Ja. Og det er demokrati det vi driver med også, sier Hauso, og legger til at de som gir dem penger trolig ikke har noe imot å være anonyme for ikke å bli «mobbet».

– Så hvorfor gjør dere ikke sånn som Fellesaksjonen, og bare forteller hvem som har gitt dere penger?

– Hvis vi hadde gjort det, hadde det ikke blitt mindre mobbing av Høyres tradisjonelle givere, som Rimi-Hagen (Stein-Erik Hagen, journ.anm.) har blitt utsatt for. De blir bare omtalt som «Høyres rike onkler». Alt du oppnår ved å stå frem er at du blir hundset.

Høyre har i flere år sagt at partiet ikke ønsker å motta gruppens penger, fordi den ikke oppgir hvor pengene kommer fra. Da kan Høyre heller ikke «oppfylle plikten i partiloven om å påse at vi ikke mottar bidrag som strider mot partiloven», sa generalsekretær Tom Erlend Skaug i 2021.

Vil avlive myte om utenlandske penger

Siden aksjonen ble født, har det blitt spekulert i om de omgår partiloven. Det er forbud i Norge mot å gi penger til et politisk parti dersom man ikke er norsk statsborger, eller om man er registrert i utlandet.

Enkelte rike nordmenn vil for eksempel ikke kunne gi penger direkte til partier fordi de har skiftet statsborgerskap.

ABVs pengedonasjoner håndteres av advokat og forretningsfører Morten Garman. Styrelederen og talspersonen sier de ikke vet noe om hvor pengene kommer ifra, men de bedyrer at pengene ikke er i strid med partiloven. Likevel tar de gjerne imot penger fra utflyttere.

– Vi vil ha norske legale givere, og hvis en utflyttet sveitser hadde lyst til å gi oss penger, så mener jeg at hans penger er like gode som alle andres. Dette er entreprenører som har bidratt til å finansiere vår velferd.

– Så det kan hende at dere har fått penger fra noen utflyttere?

– Vet ikke, men det er de som har finansiert mest av velferdsstatens utgifter. Det vil være en ære å motta bidrag fra fellesskapets største bidragsytere.

Kritikere av aksjonen mener man risikerer valgpåvirkning, og at utenlandske aktører eller fremmede stater kan finansiere partier ved å gi penger anonymt. Hauso mener kritikken er tullete.

– Jeg tviler på at utenlandske aktører vil være interessert i å påvirke valget i min gamle hjemkommune, Ullensvang.

– Hva med stortingsvalget?

– Fremmede stater kan ha interesse av å påvirke norske forhold, inklusive valg. I så fall bør de jo støtte Rødt.

– Men altså ikke å støtte dere?

– Vi tar ikke imot utenlandske penger.