Vil ha Vy, Posten og Statkraft på børs

På helgens Høyre-landsmøte foreslår flere fylkeslag å børsnotere statseide selskaper som Vy og vurdere nedsalg i Equinor, Telenor, DNB og Yara.

PÅ BØRS: Håkon Snortheim (H) i Akershus Høyre er for tiden vara på Stortinget. Her ved et tog fra Vy, som fylkeslaget foreslår å børsnotere. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Forslaget kommer fra Høyres største fylkeslag, Akershus, sammen med Agder Høyre og ungdomspartiet Unge Høyre.

De mener at Vy, Posten og Statkraft bør børsnoteres og delprivatiseresdelprivatiseresDette betyr at staten selger deler av sitt eierskap i selskapene til private investorer i forbindelse med en børsnotering, men beholder et visst eierskap. Staten har tidligere gjort dette i forbindelse med børsnoteringen av selskaper som Equinor, hvor staten fortsatt sitter med 67 prosent eierskap., altså at staten beholder noe av sitt eierskap.

Dette har skjedd med flere andre statseide selskaper tidligere.

– Vi mener vi bør følge suksessoppskriften fra Telenor, DNB, Kongsberg Gruppen og Equinor og slippe privat kapital til og fordele risikoen ut over flere eiere, sier Håkon Snortheim (H) i Akershus Høyre til E24.

Han er fylkesråd for samferdsel i Akershus og møter for tiden som varamedlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Posten Bring, Vy og Statkraft er 100 prosent statseide. Selskapene tilhører den såkalte kategori 1, der statens mål er høyest mulig avkastning over tid.

Akershus Høyre mener dagens eierskapsmodell ikke i tilstrekkelig grad utnytter selskapenes potensial. Børsnotering kan gi økt tilgang til kapital, kompetanse og disiplin gjennom børs og flere eiere, mener de.

– Jeg tror ikke de beste forretningsstrategiene legges i Støre-regjeringen, det er tror jeg det er private og profesjonelle som er dyktigst til å avgjøre. Og erfaringen vår fra Telenor, DNB og Equinor er at selskapene vokste kraftig etter at privat kapital ble sluppet til, sier Snortheim.

Ønsker redusert statlig eierskap

Et annet forslag fra Akershus Høyre, Agder Høyre og Unge Høyre åpner for redusert statlig eierskap i selskaper som Equinor, Telenor, DNB og Yara (se faktaboks lenger nede).

– Det er egentlig det samme prinsipielle grunnlaget for det som for å børsnotere flere statlige selskaper, nemlig at vi bør slippe andre eiere til, sier Snortheim.

Han sier at Børsen har blitt et attraktivt sted, og at flere nordmenn enn før sparer i aksjer og fond.

– Det at flere er med å eie bidrar til demokratisering. Venstresiden snakker om demokratisering som at staten eier, men jeg tror også at det kan være demokratisering at flere enkeltpersoner er med å eie, sier han.

Staten eier i dag 67 prosent av Equinor, 53,97 prosent av Telenor, 34 prosent av DNB og 36,21 prosent av Yara.

Alle disse tilhører kategori 1, der statens mål er høyest mulig avkastning. I denne gruppen ligger også Norsk Hydro, hvor staten eier 34,26 prosent, og Kongsberg Gruppen, hvor staten eier 50,004 prosent.

– Problemforståelsen er endret

– Unge Høyre har lenge vært mot et stort innslag av statskapitalisme, og at staten skal være en så dominerende eier i de største selskapene på børsen, sier første nestleder Oda Røhme Syvertsen i Unge Høyre.

– Vi mener dette er et riktig tidspunkt til å ta en vurdering av hvilken eierform som er best. Norge står overfor et omstillingsbehov fremover, oljeinntektene faller og utgiftene til blant annet forsvar øker.

Første nestleder Oda Røhme Syvertsen i Unge Høyre. Foto: Høyre

Hun mener det kan være konkurransevridende at staten er så stor eier.

– Selskapene får potensielt redusert risiko og mer forutsigbarhet når staten er både eier og regulator, sier hun.

– Tror du landsmøtet vil være med på dette?

– Jeg tror det er ganske stor sannsynlighet for det. Jeg tror problemforståelsen er endret rundt behovet for omstilling av norsk økonomi, og at dette landsmøtet vil være en god arena for å diskutere disse store spørsmålene.

Syvertsen er samboer med Håkon Snortheim.

Landsmøtet for de store grep

Stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen representerer Agder Høyre, som også vil børsnotere selskaper som Vy.

– Man har allerede gjort dette med noen selskaper, som DNB og Equinor. Jeg mener det er bra, og gir fordeler for selskapene i form av et større mangfold av eiere. Det kan også tilføre kompetanse, sier hun.

Stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen (H). Foto: Høyre

Hun peker på at Vy og Posten konkurrerer mot private selskaper.

– Det blir mer like konkurransevilkår hvis staten ikke er så dominerende. Det å bli handlet på børs kan også gjøre selskaper som Vy mer bevisste på sin egen verdsettelse, og kanskje føre til at de tar andre valg, sier Gunnufsen.

– Tror du landsmøtet støtter dette?

– Det vil nok være krefter i landsmøtesalen som er med på det. Jeg tror dette er landsmøtet for å foreslå de litt større grepene. Vi får håpe på full seier.

Får store utbytter

I 2024 var de samlede utbyttene fra kategori 1-selskapene på over 90 milliarder kroner, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.

I år får staten blant annet over åtte milliarder i Statkraft-utbytte. Akershus Høyre mener likevel at det er en god idé å redusere statens eierskap.

– På lang sikt er erfaringen at selskapene vokser når det kommer inn privat kapital og man får inn andre vurderinger, sier Snortheim.

– Vi eier disse selskapene fordi vi mener det er gevinst i dem på lang sikt. Da må det også være mulig å tenke langsiktig på hvordan vi kan øke inntjeningen. Jeg mener at tiden er inne for å vurdere å sette spesielt Posten og Vy på børs.

Fylkeslaget vil fortsatt ivareta statens mål om å beholde en viss eierandel for å beholde hovedkontorer og kompetanse i Norge.

– Men det er forskjell på å ha overveldende majoritet og det å ha negativ kontroll som minoritetseier. Dette må vurderes fra selskap til selskap, sier Snortheim.

Foreslår ikke ny eierprosent

Forslagene sier ikke noe om hvor mye staten bør eie i de ulike selskapene.

– Målet i første omgang må være å bli enige om å få selskapene på børs, og så kan vi finjustere dette senere, sier Snortheim.

– Vil dere redusere statens andel i alle selskaper i kategori 1, også Kongsberg Gruppen og Nammo?

– Vi må vurdere dette fra selskap til selskap, og ta hensyn til den sikkerhetspolitiske situasjonen. Men det er flere selskaper hvor staten ikke nødvendigvis må ha en majoritet.